Fra trygd til lønnet arbeid med motiverende stønader

Arbeidsbetingede stønader virker, men de er dyre, ifølge ny forskning.

Published
Arbeidsbetingede stønader ligner på gulroten mer enn på pisken, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Arbeidsbetingede stønader ligner på gulroten mer enn på pisken, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Arbeidsbetingede stønader:

Arbeidsbetingede stønader er supplerende stønadsordninger for personer som lykkes med en overgang fra inntektstøtte til inntektsgivende arbeid.

I noen land brukes dette for å sikre en høyere inntekt for dem som har de dårligst betalte jobbene, men ordningene kan også brukes for å kompensere for bortfall eller avkorting av behovsprøvde stønadsordninger, og dermed sørge for økte insentiver til overgang fra ulike trygdeordninger til arbeid.

I prinsippet behøver det ikke ha noe å si om det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som mottar overføringene. 

Et lønnstilskudd til arbeidsgiver kan særlig være aktuelt for å få sysselsatt personer med lavere produktivitet, mens tilskudd betalt til arbeidstakeren kan bidra til at avlønningen i en jobb blir fristende nok for en som står utenfor arbeidsmarkedet.

Bruk av lønnstilskudd har vært mye brukt i de nordiske landene, mens overføringer som tilfaller arbeidstaker er sjeldnere brukt.

(Kilde: regjeringen.no)

Arbeidsbetingede stønader er kontantytelser eller skattefordeler som bare utbetales hvis mottakeren er i lønnet arbeid.

Stønaden kan for eksempel bety at man for en periode får skattereduksjon når man går fra trygd og over i inntektsgivende arbeid.

Mange land i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har innført slike ordninger de siste årene.

- Om stønadene virker, avhenger mye av selve utformingen av ordningene, sier Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.

Sammen med Henning Finseraas har han sett på internasjonal forskning om slike stønader.

- Formålet er gjerne dobbelt: Å gjøre det mer økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd og å redusere fattigdomsproblemer blant lavtlønnede arbeidstakere, sier Pedersen.

Mens en del av virkemidlene i arbeidslinjepolitikken involverer bruk av negative sanksjoner og sterkere byråkratisk kontroll, utmerker arbeidsbetingede stønader seg ved å motivere til arbeid.

- Arbeidsbetingede stønader hører dermed til blant de virkemidlene i arbeidslinjepolitikken som ligner på gulroten mer enn på pisken, mener Pedersen.

Erfaringer fra fem nord-europeiske land

- I Storbritannia og Irland har man satset stort på arbeidsbetingede stønader som blir forbeholdt familier med lave lønnsinntekter. Forskning tyder på at det har bidratt til høyere sysselsetting og mindre fattigdom i lavlønnsgruppene, men stønaden trappes ned når inntekten øker, sier Pedersen.

Dermed blir det mindre lønnsomt å ta utdanning og øke arbeidsinnsatsen for mottakerne og deres partnere.

- Det er interessant å merke seg at både Storbritannia og delvis Irland er i ferd med å innføre et mer helhetlig system for minstesikring med en felles ordning for avtrapning mot lønnsinntekt. Systemet skal erstatte både den tradisjonelle sosialhjelpen, bostøtten og de arbeidsbetingede stønader, sier Pedersen.

I Nederland, Sverige og Danmark er hovedvekten lagt på å stimulere til arbeid. Her tar ordningene form av et spesielt inntektsfradrag som går ut til alle arbeidstakere – uansett lønnsnivå.

- Konsekvensen er at ordningene blir meget kostbare, og effekten på inntektsulikhet og fattigdom blir naturlig nok svak, sier Pedersen.

Kan løse et fattigdomsdilemma

Axel West Pedersen Foto: Institutt for samfunnsforskning
Axel West Pedersen Foto: Institutt for samfunnsforskning

I Norge kan det være spesielt relevant å diskutere innføringen av en form for arbeidsbetinget stønad for barnefamilier.

Mange er bekymret for at de forholdsvis romslige barnetilleggene i uførepensjonen og sosialhjelpen gjør det lite økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd. På den andre siden kan kutt i disse tilleggene neppe unngå å gi økt barnefattigdom.

- Innføring av en arbeidsbetinget stønad for barnefamilier kan være en måte å øke gevinsten ved å jobbe, uten å skape økt barnefattigdom, sier Pedersen.

Han påpeker at det også finnes alternative virkemidler som vil ha omtrent de samme effektene.

- Én mulighet er å innføre et mildere regime for avkortning av bostøtte og sosialhjelp mot arbeidsinntekt. Et annet mulig alternativ er å øke satsene i barnetrygden i kombinasjon med en senkning av barnetilleggene i uføretrygden og sosialhjelpen, sier Pedersen.

Referanse: 

Pedersen og Finseraas: Den nye gulroten i arbeidslinja? Arbeidsbetingede stønader – en kunnskapsoppsummering, Rapport 2013:002, Institutt for samfunnsforskning.