Fra trygd til lønnet arbeid med motiverende stønader

Arbeidsbetingede stønader virker, men de er dyre, ifølge ny forskning.

Arbeidsbetingede stønader ligner på gulroten mer enn på pisken, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Arbeidsbetingede stønader ligner på gulroten mer enn på pisken, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Arbeidsbetingede stønader:

Arbeidsbetingede stønader er supplerende stønadsordninger for personer som lykkes med en overgang fra inntektstøtte til inntektsgivende arbeid.

I noen land brukes dette for å sikre en høyere inntekt for dem som har de dårligst betalte jobbene, men ordningene kan også brukes for å kompensere for bortfall eller avkorting av behovsprøvde stønadsordninger, og dermed sørge for økte insentiver til overgang fra ulike trygdeordninger til arbeid.

I prinsippet behøver det ikke ha noe å si om det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som mottar overføringene. 

Et lønnstilskudd til arbeidsgiver kan særlig være aktuelt for å få sysselsatt personer med lavere produktivitet, mens tilskudd betalt til arbeidstakeren kan bidra til at avlønningen i en jobb blir fristende nok for en som står utenfor arbeidsmarkedet.

Bruk av lønnstilskudd har vært mye brukt i de nordiske landene, mens overføringer som tilfaller arbeidstaker er sjeldnere brukt.

(Kilde: regjeringen.no)

Arbeidsbetingede stønader er kontantytelser eller skattefordeler som bare utbetales hvis mottakeren er i lønnet arbeid.

Stønaden kan for eksempel bety at man for en periode får skattereduksjon når man går fra trygd og over i inntektsgivende arbeid.

Mange land i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har innført slike ordninger de siste årene.

- Om stønadene virker, avhenger mye av selve utformingen av ordningene, sier Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.

Sammen med Henning Finseraas har han sett på internasjonal forskning om slike stønader.

- Formålet er gjerne dobbelt: Å gjøre det mer økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd og å redusere fattigdomsproblemer blant lavtlønnede arbeidstakere, sier Pedersen.

Mens en del av virkemidlene i arbeidslinjepolitikken involverer bruk av negative sanksjoner og sterkere byråkratisk kontroll, utmerker arbeidsbetingede stønader seg ved å motivere til arbeid.

- Arbeidsbetingede stønader hører dermed til blant de virkemidlene i arbeidslinjepolitikken som ligner på gulroten mer enn på pisken, mener Pedersen.

Erfaringer fra fem nord-europeiske land

- I Storbritannia og Irland har man satset stort på arbeidsbetingede stønader som blir forbeholdt familier med lave lønnsinntekter. Forskning tyder på at det har bidratt til høyere sysselsetting og mindre fattigdom i lavlønnsgruppene, men stønaden trappes ned når inntekten øker, sier Pedersen.

Dermed blir det mindre lønnsomt å ta utdanning og øke arbeidsinnsatsen for mottakerne og deres partnere.

- Det er interessant å merke seg at både Storbritannia og delvis Irland er i ferd med å innføre et mer helhetlig system for minstesikring med en felles ordning for avtrapning mot lønnsinntekt. Systemet skal erstatte både den tradisjonelle sosialhjelpen, bostøtten og de arbeidsbetingede stønader, sier Pedersen.

I Nederland, Sverige og Danmark er hovedvekten lagt på å stimulere til arbeid. Her tar ordningene form av et spesielt inntektsfradrag som går ut til alle arbeidstakere – uansett lønnsnivå.

- Konsekvensen er at ordningene blir meget kostbare, og effekten på inntektsulikhet og fattigdom blir naturlig nok svak, sier Pedersen.

Kan løse et fattigdomsdilemma

Axel West Pedersen Foto: Institutt for samfunnsforskning
Axel West Pedersen Foto: Institutt for samfunnsforskning

I Norge kan det være spesielt relevant å diskutere innføringen av en form for arbeidsbetinget stønad for barnefamilier.

Mange er bekymret for at de forholdsvis romslige barnetilleggene i uførepensjonen og sosialhjelpen gjør det lite økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd. På den andre siden kan kutt i disse tilleggene neppe unngå å gi økt barnefattigdom.

- Innføring av en arbeidsbetinget stønad for barnefamilier kan være en måte å øke gevinsten ved å jobbe, uten å skape økt barnefattigdom, sier Pedersen.

Han påpeker at det også finnes alternative virkemidler som vil ha omtrent de samme effektene.

- Én mulighet er å innføre et mildere regime for avkortning av bostøtte og sosialhjelp mot arbeidsinntekt. Et annet mulig alternativ er å øke satsene i barnetrygden i kombinasjon med en senkning av barnetilleggene i uføretrygden og sosialhjelpen, sier Pedersen.

Referanse: 

Pedersen og Finseraas: Den nye gulroten i arbeidslinja? Arbeidsbetingede stønader – en kunnskapsoppsummering, Rapport 2013:002, Institutt for samfunnsforskning.

Powered by Labrador CMS