Arbeidsbetingede stønader er supplerende stønadsordninger for personer som lykkes med en overgang fra inntektstøtte til inntektsgivende arbeid.
I noen land brukes dette for å sikre en høyere inntekt for dem som har de dårligst betalte jobbene, men ordningene kan også brukes for å kompensere for bortfall eller avkorting av behovsprøvde stønadsordninger, og dermed sørge for økte insentiver til overgang fra ulike trygdeordninger til arbeid.
I prinsippet behøver det ikke ha noe å si om det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som mottar overføringene.
Et lønnstilskudd til arbeidsgiver kan særlig være aktuelt for å få sysselsatt personer med lavere produktivitet, mens tilskudd betalt til arbeidstakeren kan bidra til at avlønningen i en jobb blir fristende nok for en som står utenfor arbeidsmarkedet.
Bruk av lønnstilskudd har vært mye brukt i de nordiske landene, mens overføringer som tilfaller arbeidstaker er sjeldnere brukt.
(Kilde: regjeringen.no)
Arbeidsbetingede stønader er kontantytelser eller skattefordeler som bare utbetales hvis mottakeren er i lønnet arbeid.
Stønaden kan for eksempel bety at man for en periode får skattereduksjon når man går fra trygd og over i inntektsgivende arbeid.
Mange land i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har innført slike ordninger de siste årene.
- Om stønadene virker, avhenger mye av selve utformingen av ordningene, sier Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.
Sammen med Henning Finseraas har han sett på internasjonal forskning om slike stønader.
- Formålet er gjerne dobbelt: Å gjøre det mer økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd og å redusere fattigdomsproblemer blant lavtlønnede arbeidstakere, sier Pedersen.
Mens en del av virkemidlene i arbeidslinjepolitikken involverer bruk av negative sanksjoner og sterkere byråkratisk kontroll, utmerker arbeidsbetingede stønader seg ved å motivere til arbeid.
- Arbeidsbetingede stønader hører dermed til blant de virkemidlene i arbeidslinjepolitikken som ligner på gulroten mer enn på pisken, mener Pedersen.
Erfaringer fra fem nord-europeiske land
- I Storbritannia og Irland har man satset stort på arbeidsbetingede stønader som blir forbeholdt familier med lave lønnsinntekter. Forskning tyder på at det har bidratt til høyere sysselsetting og mindre fattigdom i lavlønnsgruppene, men stønaden trappes ned når inntekten øker, sier Pedersen.
Dermed blir det mindre lønnsomt å ta utdanning og øke arbeidsinnsatsen for mottakerne og deres partnere.
- Det er interessant å merke seg at både Storbritannia og delvis Irland er i ferd med å innføre et mer helhetlig system for minstesikring med en felles ordning for avtrapning mot lønnsinntekt. Systemet skal erstatte både den tradisjonelle sosialhjelpen, bostøtten og de arbeidsbetingede stønader, sier Pedersen.
I Nederland, Sverige og Danmark er hovedvekten lagt på å stimulere til arbeid. Her tar ordningene form av et spesielt inntektsfradrag som går ut til alle arbeidstakere – uansett lønnsnivå.
- Konsekvensen er at ordningene blir meget kostbare, og effekten på inntektsulikhet og fattigdom blir naturlig nok svak, sier Pedersen.
Kan løse et fattigdomsdilemma
I Norge kan det være spesielt relevant å diskutere innføringen av en form for arbeidsbetinget stønad for barnefamilier.
Mange er bekymret for at de forholdsvis romslige barnetilleggene i uførepensjonen og sosialhjelpen gjør det lite økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd. På den andre siden kan kutt i disse tilleggene neppe unngå å gi økt barnefattigdom.
Annonse
- Innføring av en arbeidsbetinget stønad for barnefamilier kan være en måte å øke gevinsten ved å jobbe, uten å skape økt barnefattigdom, sier Pedersen.
Han påpeker at det også finnes alternative virkemidler som vil ha omtrent de samme effektene.
- Én mulighet er å innføre et mildere regime for avkortning av bostøtte og sosialhjelp mot arbeidsinntekt. Et annet mulig alternativ er å øke satsene i barnetrygden i kombinasjon med en senkning av barnetilleggene i uføretrygden og sosialhjelpen, sier Pedersen.