Mammografi kan vise kreftrisiko

Mammografi benyttes for å påvise brystkreft. Forskning viser at mammografi også kan fortelle oss om risiko for å få brystkreft i framtiden.

Publisert
På mammogrammet er det områder som er lyse (radiotette) og områder som er mørke. (Foto: Giske Ursin)
På mammogrammet er det områder som er lyse (radiotette) og områder som er mørke. (Foto: Giske Ursin)

Forskning viser at kvinner med mye kjertelvev i brystene, såkalt høy mammografisk tetthet, kan ha opptil 3–5 ganger så høy risiko for brystkreft som de med lav tetthet.

Mammografisk tetthet måles på et mammogram, dvs det bildet som tas ved mammografi. De kjertelrike områdene sees som hvite områder.

Mammografisk tetthet som undersøkelsesmetode

– Vi har vist at ved bruk av mammografisk tetthet kan vi si noe om risiko for brystkreft. Metoden brukes i dag som en markør for brystkreft. Utfordringen ved å ta i bruk denne metoden, ligger i at den er en todimensjonal analysemetode, og avlesningene er manuelle.

– Når det er utviklet en metode som kan måle tettheten i brystet, har vi et verktøy som etter hvert også vil kunne benyttes i klinikken, sier Giske Ursin, professor ved Universitet i Oslo og direktør for Kreftregisteret.

Det er viktig å ta med at selv om høy mammografisk tetthet er en risikofaktor for brystkreft, kan kvinner med lav tetthet likevel utvikle brystkreft. Dette er fordi andre faktorer kan spille inn som ikke påvirker tettheten.

Forebygge brystkreft

– Vi vet at mammografisk tetthet har en vesentlig arvelig komponent. Dersom vi kan finne hvilke gener som er viktige med hensyn til tetthet, vil vi ha bedre muligheter for å forstå denne risikofaktoren bedre.

– Dette kan igjen hjelpe oss med å forstå hvordan brystkreft oppstår, og muligens bidra til å utvikle forebyggende medisiner som kan virke på brystvevet og derved motvirke brystkreft, forteller Ursin.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Tettheten påvirkes også av faktorer som ikke er arvelige. Dette er vist i studier vi har utført i USA og i Norge.

– Mammografisk tetthet forandrer seg blant annet med alderen, og reduseres med gjennomsnittlig cirka fem prosent etter overgangsalder, på grunn av redusert hormonnivå, sier Ursin.

Hormoner og hormontilskudd påvirker også risiko for brystkreft. Ursins forskningsgruppe har deltatt i studier både i Norge og USA som har sammenliknet data for kvinner som aldri har benyttet hormonterapi med de som har benyttet østrogen eller en kombinasjon av østrogen og gestagen.

Det er velkjent at kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen gir økt risiko for brystkreft.

Ursin legger til at det er også er kjent at risikoen ved bruk av preparatene som benyttes i Norden i alle fall er like stor, om ikke større, enn risikoen ved bruk av amerikanske preparater.

Ikke alle

Likeledes har Ursin og gruppen hennes vist at bruk av østrogener og gestagener i kombinasjon, i forbindelse med overgangsalderen gir økt mammografisk tetthet for noen, men ikke for alle kvinner.

I en amerikansk undersøkelse fant de at kun én av fem kvinner fikk en økning i tetthet når de begynte med slik behandling.

Forskerne tror det kun er en liten gruppe kvinner som får økt risiko for å utvikle brystkreft ved å bruke slik hormonbehandling.

– Vi forsker nå på genetiske og ikke genetiske interaksjoner. For eksempel undersøker vi om det er kvinner med visse genetiske varianter som får høyere tetthet i brystene når de tar postmenopausal hormonbehandling, fortsetter Ursin.

Det er viktig å finne ut hvilke kvinner det er som får økt risiko for brystkreft ved bruk av hormoner. Det kan ha stor betydning for valget om bruk av hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen.

Vi kan påvirke egen risiko for brystkreft

Giske Ursin. (Foto: Privat)
Giske Ursin. (Foto: Privat)

Tettheten kan modifiseres av faktorer vi vet har innvirkning på utvikling av brystkreft. Forskergruppen og medarbeiderne til Ursin analyserer nå data fra et forskningsprosjekt utført på kvinner i 50 til 69 års alderen som deltok i de norske mammografiundersøkelsene.

Ut fra disse resultatene vil de se om det er sammenheng mellom ulike genetiske varianter og mammografisk tetthet. Videre undersøker de om alkohol og visse typer kosthold er forbundet med mammografiske tetthet, og derved påvirker risiko for brystkreft på en negativ eller positiv måte.

Kunnskap om hva som påvirker mammografisk tetthet og risiko for brystkreft, vil være spesielt viktig for kvinner som vet at de har en økt genetisk risiko for brystkreft, eller som får påvist bryst med høy mammografisk tetthet.

Referanser:

G. Ursin and S. A. Quereshi: Mammographic density – a useful miomarker for breast cancer risk in epidemiologic studies. Norsk epidemiologi 2009; 19 (1): 59-68

Giske Ursin et al.: Mammographic Density and Breast Cancer in Three Ethnic Groups. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2003; 12: 332-338.

Giske Ursin et al.: The Relative Importance of Genetics and Environment on Mammographic Density Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2009; 18: 102-112.