Forsker smakte på 100 år gammel brødskive

I 1918 blir to brødskiver konfiskert i Bergen. 100 år senere ender den ene sine dager i laboratoriet til Havforskningsinstituttet.

Published

10. juni 1918: Mens de blodige kampene pågår i skyttergravene i Europa, er en maksimalprisinspektør på jobb i Bergen. Snart blir to brødskiver beslaglagt.

– Forsyningssituasjonen til Norge våren 1918 var ikke lett på grunn av første verdenskrig og blokaden av Tyskland. Fra 1. januar hadde vi rasjonering fordi prisene hadde løpt løpsk. Det var mye penger i omløp og lite varer. Derfor fikk vi maksimalprisinspektører, som passet på at det ikke ble tatt for mye betalt.

Det sier Yngve Nedrebø, statsarkivar ved Statsarkivet i Bergen.

Mens inspektøren er i Thesalongen i Kaigaten 12, finner han to smørbrød med pålegg. De veier bare 50 gram, 15 gram mindre enn de skal. Da er det bare én ting å gjøre: Inspektøren konfiskerer brødskivene og leverer dem til politiet sammen med en anmeldelse. Så blir brødskivene puttet i arkivet sammen med saksdokumentene.

– Da vi skulle gå gjennom Bergen politimesterarkiv i 1994, fant vi mange rare objekter, men vi ble ganske forbløffet da det dukket opp to brødskiver, sier Nedrebø.

Brødskiven ble konfiskert av en såkalt maksimalinspektør for hundre år siden. Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt hvor mye næringsverdi den har. (Foto: Anders Jakobsen / HI)
Brødskiven ble konfiskert av en såkalt maksimalinspektør for hundre år siden. Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt hvor mye næringsverdi den har. (Foto: Anders Jakobsen / HI)

Litt syrlig

100 år senere, på laboratoriet til Havforskningsinstituttet (HI): Den ene brødskiven er klar for analyse.

– Den smaker ingenting. Eller, kanskje litt syrlig, sier Annbjørg Bøkevoll, etter å ha dristet seg til å smake på en av de tørre brødbitene.

Hun er avdelingsleder for Næringsstofflaboratoriet og er ansvarlig for den litt uvanlige analysen.

– Det er ikke hver dag vi analyser så gammel mat, sier Bøkevoll.

I videoen under kan du se forskeren smake på brødskiven: 

Beholder den ene skiven

Det var Nedrebø sin idé å sende brødskiven til analyse. Statsarkivaren syntes det ville være en fin måte å markere hundreårsjubileet for brødskive-beslagleggelsen.

– Havforskningsinstituttet har laboratoriekapasitet til å undersøke sånne ting, og dette er jo en ganske sprø idé. Det måtte en bergenser til for å hoppe på en sånn sprø idé, sier han.

Den andre, fremdeles intakte brødskiven som ble beslaglagt, beholder Statsarkivet som utstillingsobjekt, forteller Nedrebø.

– Når vi hadde to og den ene var litt ødelagt, var det ikke vanskelig for oss å finne ut at den ofrer vi for vitenskapen.

Sånn så Kaigaten 12 ut i gamle dager. (Foto:<br>Atelier KK, Utlån: Billedsamlingen, UiB)
Sånn så Kaigaten 12 ut i gamle dager. (Foto:
Atelier KK, Utlån: Billedsamlingen, UiB)

Mye salt og mettet fett

Men hvordan har 100 år i arkivet påvirket næringsinnholdet i brødskiven? Hvor spiselig er den? Ikke så ille, viser det seg.

– Brødskiven er en god proteinkilde. I tillegg har vi analysert for natrium, som vi kan regne om til salt. Og den inneholdt mye salt. Det kan trolig forklare konserveringen. Om saltet kommer fra pålegget eller er tilsatt, aner jeg ikke, men det var mer salt enn det er vanlig å ha i brød, sier Lisbeth Dahl, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.

Hun forteller at B-vitaminene også var overraskende godt bevart i brødskiven og at skiven hadde omtrent så mye energi som en brødskive med pålegg skal ha.

– Vi fant veldig mye av det usunne mettede fettet, mer enn det er i brød, og det kommer nok fra pålegget. Fettinnholdet speiler nok tiden den er fra, sier Dahl.

Trolig et grovbrød

Analysene viste videre at brødskiven inneholdt godt med mineraler.

– Det var mye jern i dette brødet, mer enn vi finner i brød i dag. Det tyder på at dette var et grovt brød. Og det speiler at de brukte andre kornsorter enn hva vi ofte har i dagens brød, som bygg og havre, sier Dahl.

Selv om den inneholdt mye jern og mettet fett, var brødskiven fra 1918 også bedre enn 2018-skiver på noen områder.

– Den 100 år gamle skiven inneholder mer jern og selen enn dagens brødskiver og faktisk også mer B-vitaminer, sier Dahl.