Mot slutten av siste istid jaktet menneskene i Europa mammut og reinsdyr og levde stort sett av proteiner og fett fra ville dyr. Det er en vanlig oppfatning av steinalderdietten.

Mange mener dessuten at et kosthold langs disse linjene fortsatt er det mest naturlige for oss.

Bildet av den ensidig kjøttbaserte steinalderdietten kan imidlertid nå stå for fall.

Nye arkeologiske funn viser at menneskene behersket kompleks matlaging, muligens med produksjon av mel, allerede for 30 000 år siden.

Mikroskopisk

Funn fra steinalderboplasser i Europa presentert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences viser at det vanlige bildet av huleboernes matvaner må nyanseres betraktelig.

Forskere har fingransket steinredskaper fra tre ulike bosteder og avslørt mikroskopiske spor etter oppmaling av ville nyttevekster. Funnene legges fram som bevis for at ulike planter ble brukt til oppmaling, 20 000 år før jordbruket oppsto i Midtøsten.

De ulike funnstedene, i Italia, Tsjekkia og Russland, representerer ulike geografiske og miljømessige omgivelser og indikerer at omfattende bearbeiding av planteråstoff var utbredt.

Det nye er funnet av planterester på redskapene. Redskapene i seg selv har ikke tidligere kunnet gi noe entydig vitnesbyrd for hva de har vært brukt til.

Røtter

Anna Revedin ved Italian Institute of Prehistory and Early History i Firenze i Italia er en av forskerne bak den nye studien. Den springer ut av et forskningsprosjekt om plantekost i steinalderen som Revedin har koordinert.

Hun sier i en epost til forskning.no at deres funn tyder på et stort antall planter ble brukt av gruppene av nomadiske jeger-sanker-folk som for 30 000 år siden levde i Europa.

Røtter kan ha vært særlig viktig.

Bearbeidet

Forsker Knut Andreas Bergsvik ved Universitetet i Bergen sier at få fagfolk vil bli overrasket over at steinaldermenneskene hadde planter på menyen. Det er for eksempel lenge kjent at nøtter har inngått i dietten.

Han legger vekt på det de nye resultatene forteller om kapasitet for bearbeiding av maten fra naturen. Her er det ikke bare snakk om å plukke nøtter eller bær.

Det er en omfattende prosess å høste inn røtter, skrelle og tørke dem – for så å male opp til mel.

- Det er åpenbart at dette har vært en ganske komplisert prosess. Ut i fra det man ser av botanisk materiale har det krevd en ganske omfattende behandling før det kunne brukes som mat, sier Bergsvik til forskning.no.

Funnstedene er datert til mellom 28 000 og 31 000 år siden. Nord-Europa, Norge inkludert, lå da begravd under is.

Renser for mye

Det skal ikke tidligere ha vært gjort funn av denne typen i Europa.

En grunn er at arkeologene rett og slett ikke har lett etter plantemateriale på redskapene tidligere.

De kan ha vært for opptatt med å vaske og rense gjenstandene man finner i jorda, antyder forskerne.

På den måten kan viktig materiale ha gått tapt.

- Det er veldig fristende å rense redskaper, bekrefter Bergsvik.

- Når det gjelder keramikk for eksempel, skal det ikke vaskes. På innsiden av keramikkredskaper kan man finne rester av mat og dermed spor av hva menneskene spiste, legger han til.

Større bredde

Kunnskap om hvilke planter som kunne gi næringsrik mat vil ha vært verdifullt for steinaldermenneskene.

De har dermed fått tryggere tilgang på kalorier enn gjennom jakt alene.

- Dette vil ha gitt dem større uavhengighet fra miljømessige og årstidsmessige variasjoner, fastslår forskerne i artikkelen i PNAS.

Bruk av vegetabilsk næring kan ha gjort menneskene mer mobile og mindre avhengige av å oppholde seg der det til en hver tid var vilt.

Dunkjevle

Basert på planterestene funnet på redskapene har forskerne ikke kunnet bestemme alle artene av ville vekster som har vært brukt.

De best bevarte restene er fra de plantene som tilfeldigvis ble malt opp sist, og ikke nødvendigvis de plantene som ble oftest brukt.

På maleredskaper fra funnstedet Bilancino II nord for Firenze i Toscana er det funnet planterester identifisert som tilhørende dunkjevlefamilien. To arter av denne familien finnes også i Norge.

Jordstengelen til en av disse, brei dunkjevle, er rik på stivelse og kan tørkes og males opp til mel. Planten vokser i næringsrike vann, ifølge snl.no.

Også på funnstedene Pavlov VI i Tsjekkia og Kostenki 16 ved Don sør i Russland er det funnet planterester på steinredskaper brukt til oppmaling.

Forskerne mener at artene som ble brukt kan omfatte marianøkkelslekten (Botrychium), piggknopp (Sparganium) og grønnaks (Brachypdium).

Næringsrike

Ville nyttevekster kan ha gitt mye næring. Forskerne har gått eksperimentelt til verks og laget mel av dunkjevle. Deretter har de målt næringsinnholdet.

Resultatet ble at antall kalorier er omtrent like høyt som i emmer, en type hvete som var blant de aller første som ble dyrket i Midtøsten.

Forskerne vet ikke hvordan de bearbeidede plantene ble brukt i matlaging. De har prøvd ut dunkjevle-melet, og funnet at det er mulig å lage et slags brød som kan stekes på varme steiner.

Hulemenneskene kan ha kjent til koking og melet kan ha blitt brukt i suppe eller velling.

Referanse:

Anna Revedin, Biancamaria Aranguren, Roberto Becattini, Laura Longo, Emanuele Marconi, Marta Mariotti Lippi, Natalia Skakun, Andrey Sinitsyn, Elena Spiridonova og Jirí Svoboda: ”Thirty thousand-year-old evidence of plant food processing”, Proceedings of the National Academy of Sciences, publisert online 18. oktober 2010.