Europeiske museer har i flere hundre år samlet inn, systematisert og tatt vare på biologisk materiale. Til sammen utgjør samlingene et gigantisk arkiv over livet på jorda. De kan også være svært så gode å ha for andre enn dem med rent teoretisk interesse for biologi.

– Mulighetene er mange, fra utvikling av nye gjærkulturer i ølproduksjon til automatisert overvåking av økosystemer og utvikling av medisin, sier Hans Stenøien, professor ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Men det koster mye å samle inn og ta vare på millioner av objekter, og det er ikke akkurat en prioritert oppgave alle steder.

Museene må derfor finne nye måter for å finansiere samlingene. Flere europeiske museer og universiteter går nå sammen for å bedre samarbeidet med bioteknologiske bedrifter, til nytte for alle parter.

Nytt og gammelt øl

En mulighet ligger i øl. For ølhunder bør egentlig være ordentlig glade i naturhistoriske samlinger.

Små bryggerier har bukket under etter hvert som store firmaer tok over store deler av markedet. Disse små bryggeriene hadde gjerne sine egne ølgjærkulturer som ga produktene deres en helt spesiell smak. Ølgjærkulturene kunne forsvinne samtidig som bryggeriene stengte sine dører.

• Les også: Alterskap viste seg å være norskere enn forskerne trodde

Men heldigvis har museer tatt vare på flere av disse kulturene. De danske soppekspertene og bryggerne Chr. Emil Hansen og Carl Jacobsen opprettet et arkiv over ølgjærtyper allerede på 1800-tallet.

Københavns Universitet og NTNU samarbeider om å analysere prøver fra den tiden. Dette kan gjøre at vi får flere nye øltyper igjen. I kombinasjon med de siste årenes fremskritt i genetiske analysemetoder, og med oppsvinget av mikrobryggerier, får vi nye muligheter og forhåpentligvis store smaksopplevelser når gamle ølsorter vender tilbake. Men øl er ikke alt. Tross alt.

Moser blir til maling og kosmetikk

Moseforsker Kristian Hassel og genetiker Mike Martin fra Vitenskapsmuseet skal til Island i august for å se på moser. De skal undersøke om mosene kan ha overlevd siste istid under isen, men også se om substanser i moser kan brukes i utviklingen av nye helseprodukter.

Moser inneholder terpenoider og lipider, stoffer som for eksempel kan brukes ved fremstillingen av produkter med ulike dufter.

– Firmaet vi samarbeider med, Mosspiration Biotech, mener at en lang rekke kjemikalier kan fremstilles ved hjelp av slike «grønne fabrikker», sier professor Stenøien.

Museer sitter allerede på store samlinger av kiselalger. Disse er blant det vanligste planteplanktonet som finnes, og vi vet om over 200 000 arter. Disse algene er spesialtilpasset for å reflektere og filtrere ultrafiolett stråling. Malingsprodukter og kosmetikk inneholder også UV-filtrerende stoffer som skal beskytte malingen mot falming og kosmetikkbrukerne mot forbrenninger og kreft.

Disse stoffene fremstilles i dag syntetisk. Men Københavns Universitet og Natural History Museum er godt i gang med et samarbeid med Sun Chemical for å se om vi kan lære av kiselalger, og kanskje finne frem til mer miljøvennlige løsninger.

• Les også: Forskeren som gravde opp hundrevis av spedalske skjeletter

Mikroalger bidrar til riktig Omega-3

Omega-3-fettsyrer er antakelig viktig for utviklingen av nervesystemet vårt, men det er ikke ett fett hva slags omega-3 du får i deg.

Fisk og nøtter er blant maten som kan gi oss ulike former for omega-3 når vi spiser den, men mikroalger kan produsere fettsyrene direkte fra næringsstoffer, vann og lys. Her ligger det store muligheter, ikke bare i helsegevinster, men også i inntekter.

Forskere har undersøkt noen få arter av mikroalger for å se på mulighetene, men over 200 000 andre arter er ennå ikke testet ut, og vi vet derfor ikke hvilke av dem som et mest effektive eller best å bruke.

• Les også: I 865 ble England invadert av en diger vikinghær som herjet i over 10 år

Vil gjøre samlingene åpne for alle

– Vi sitter på fasiliteter og ekspertise i verdensklasse, konkluderer professor Stenøien.

Museene vil derfor også se på hvordan de kan bruke det enorme materialet på flere områder, og hvordan informasjonen kan gjøres tilgjengelig for industrielle aktører som trenger den.

– Ved vårt museum arbeider vi med en ambisiøs plan om å åpne våre samlinger for alle. Tradisjonelt er naturhistoriske samlinger hovedsakelig brukt og studert av og i et eksklusivt forskningsmiljø. Det er fint og godt, men i dag, med de nye digitale og genomiske teknologiene vi har til rådighet, kan vi gjøre så mye mer og la våre samlinger komme samfunnet til nytte i en helt annen skala, sier Peter C. Kjærgaard, museumsdirektør ved Statens Naturhistoriske Museum i København.

– Vi har en fantastisk ressurs i våre samlinger. Den skal brukes av så mange som mulig. Dette prosjektet vil være helt sentralt for å demonstrere samlingenes kjempepotensial. Jeg er sikker på at dette er rett vei for å åpne for at industrien blir interessert i alle mulighetene som ligger i verdens store naturhistoriske samlinger, avslutter Kjærgaard.

• Les også: Hvorfor får ikke hakkespetten hjernerystelse