Stadig flere får øynene opp for norske fjorder der det vokser svamper som er flere hundre år gamle og som ikke er plaget av innpåslitne parasitter. Fra svamp er det nå identifisert en rekke nye kjemiske forbindelser som kan få stor farmasøytisk betydning.
I norske farvann er det mer enn 260 arter av svamp, men det har vært ytterst få som har interessert seg for disse “primitive”, filtrerende, bunnlevende dyrene. Da Hans Tore Rapp ved Universitetet i Bergen tok doktorgraden på norsk kalksvampfauna i sommer, var han den første som hadde befattet seg med dette siden Emily Arnesen i 1901.
Svampeforskning slet rett og slett med dårlig rykte fordi artene var kompliserte å kategorisere, og man ikke hadde noe godt bakgrunnsmateriale. Interessen tok seg raskt opp da man fikk øynene opp for dyrenes verdifulle egenskaper.
"Svampene Hymedesmia paupertas, Geodia barretti og Aplysilla sulphurea samt korallen Anthotela grandiflora er eksempler på norske arter som inneholder sekundærmetabolitter med kommersielt potensiale."
Svampeventyret til Hans Tore Rapp begynte da han for fire år siden ble kontaktet av en gruppe tyske stipendiater som hadde fått forskeropphold i byen gjennom den EU-finansierte utvekslingsavtalen “Bergen Marine Food Chain Research Infrastructure”.
Et skattkammer
Som eneste norske spesialist på feltet, og en av de få i europeisk sammenheng, var det mange som svermet for Rapp. Selv viser han til bredt marint forskningsmiljø og den unike beliggenheten byen har med dype og biologisk interessante fjorder like ved. Han trekker spesielt frem universitetets feltstasjon på Espeland.
- Korsfjorden er for eksempel med sine bratte fjellskrenter et skattkammer når det gjelder svampforekomster. Mange av dem viser seg å ha et kjemisk forsvar som effektivt virker både mot bakterier, sopp og virus, noe som på sikt kan være et viktig bidrag i farmasøytisk industri, sier Rapp.
Han understreker at det likevel er en lang vei å gå før dette kan kommersialiseres.
"Hans Tore Rapp sorterer svampprøver under et dyphavstokt sør for Island."
Det er flere marine organismer som har disse egenskapene, men i svamp finner man en spesielt høy diversitet og konsentrasjon av de effektive stoffene. Det er likevel slik at kjemiske forbindelser fra selv nært beslektede arter kan ha litt ulik struktur og dermed helt forskjellig virkning og funksjon. Derfor er en sikker identifikasjon av svampene et absolutt nødvendig grunnlag for det videre analysearbeidet.
- Det er også slik at svampen vokser svært sakte, så det er ikke bare å høste den i store mengder. I tillegg består en stor del av svampens biomasse av bakterier, så man må finne ut mer om hvilke egenskaper som stammer fra disse og hvilke som kan tilskrives selve svampen. Derfor er det å finne gode dyrkingsmetoder for både svampene og de assosierte bakteriene helt vesentlig for videre forskning, noe vi allerede har kommet et stykke på vei med, sier Rapp, som nå er postdoktor ved Institutt for biologi.
Forsyner seg av norske farvann
Til nå har Rapp samarbeidet med tyske forskere innen blant annet kultiveringsteknikk, mikrobiologi og organisk kjemi/marin biokjemi, og dette har i følge biologen, vært både fruktbart og lærerikt. Når det gjelder veien videre mot eventuell kommersialisering, må rettigheter og andre forhold sikres gjennom avtaler mellom de berørte partnere og institusjoner.
- Ettersom vi har liten erfaring med den kommersielle delen er det godt å vite at slik kompetanse finnes ved universitetets kontor for teknologi-overføring (TTO) og ved Forinnova. Jeg har også vært opptatt av å sikre at man ikke bare lar utenlandske interesser forsyne seg av materialet i norske farvann og har blant annet vært i kontakt med Direktoratet for naturforvaltning. Det viste seg imidlertid at det ikke finnes konkrete regler som beskytter norske interesser knyttet til slik virksomhet, så her må man gå varsomt fram, forteller Rapp.
Han mener det er ganske typisk at man ikke ser potensialet i sine nærområder og de råstoffer som man har god tilgang på.
- Desto viktigere er det at forskningsinstitusjonene legger forholdene bedre til rette for feltarbeid, understreker Rapp.
De siste årene har det vært gjort en stor innsats for å se på havets medisinskap, og ved Universitetet i Bergen er det blant annet en svært anerkjent forskergruppe innen algeforskning og kreftbehandling, ledet av Stein Ove Døskeland. Både UiB-forskere og andre har henvendt seg til Rapp den siste tiden for å starte et samarbeid.
- Det er jo gjerne slik at vi ikke vet helt hva naboen eller de på loftet holder på med, og valget av samarbeidspartnere blir ofte ganske tilfeldig. Men det at jeg har hatt et godt samarbeid med tyske forskergrupper hindrer oss ikke i å sette i gang nye parallelle prosjekter her i Bergen. Fjordene er nærmest upløyd mark når det gjelder å finne potensielle organismer som kan gi opphave til nye kjemiske forbindelser med farmasøytiske egenskaper, og det er noe vi bør utnytte, sier Rapp.
