Det er store forskjeller i forventet levealder avhengig av utdanningsnivå. Levevaner som er koblet til sosiale forhold er blant årsakene. I Oslo er forskjellene større enn i resten av landet.
Dette er konklusjonen boken Learning Bodies, som nettopp er utkommet i Danmark.
Professor Thomas Moser ved Høgskolen i Vestfold er en av redaktørene som står bak boka.
I ett av kapitlene i boken går han og professor Egil W. Martinsen ved Aker universitetssykehus gjennom undersøkelser som er gjort av forholdet mellom fysisk trening og mental helse.
Et flertall undersøkelser viser at fysisk aktivitet, bevegelse, trening og trim reduserer faren for psykiske lidelser.
- Dette er viktig kunnskap når vi samtidig vet at mentale forstyrrelser som angst, stoffmisbruk og depresjoner, hver vil ramme om lag 20 prosent av befolkningen, sier professor Moser.
- Vi har fått stadig flere og bedre medisiner, og det er utviklet flere nye behandlingsformer. Disse har imidlertid alle sine begrensninger – og de er kostbare.
Kunnskapen tas ikke på alvor
- Samtidig som vi ser at fysisk aktivitet som tradisjonell trim eller kinesisk Tai Chi tas i bruk som alternativ i forebyggingen av mentale lidelser, er temaet kropp og bevegelse fortsatt av mindre betydning når man utformer en nasjonal politikk og strategi for bekjempelse av mentale lidelser.
- Vi forsøker i denne boka å undersøke begrepet kroppslighet i denne dimensjonen, fortsetter professor Moser.
- Vi viser at måten vi lever på, og erfarer våre liv på, alltid er tett forbundet med den kroppslige eksistens, selv om man først og fremst fokuserer på et psykososialt perspektiv.
Stress, stillesitting og demens
- Man skulle tro at stress var mye undersøkt i dette perspektivet, men det er det faktisk ikke. En oppsummering av tidligere undersøkelser som ble foretatt i 1987 viste imidlertid at stressnivået er omvendt proporsjonalt med mengden fysisk aktivitet.
- Jo mer aktiv man er, jo lavere er stressnivået, fortsetter professor Moser.
- Flere studier har også vist at det hos begge kjønn er en sammenheng mellom en stillesittende livsstil og depresjon, heter det i boken.
- Sterkest er sammenhengen for kvinner og for dem over 40.
- Nyere studier kan også tyde på at personer som er fysisk aktive har mindre risiko for å utvikle demens.
Depresjoner kan motvirkes
Også depresjoner motvirkes av fysisk aktivitet, påpeker de to forskerne.
Annonse
- Dette er dokumentert allerede så tidlig som i 1905, selv om det bare var to pasienter som ble undersøkt. Senere undersøkelser har sammenlignet trening med psykoterapibehandling i gruppe og meditasjon, og funnet at det var liten forskjell i effekt på det tidspunktet undersøkelsen ble foretatt.
- Undersøkelser på et seinere tidspunkt viste imidlertid at de som trente hadde det bedre enn de som hadde gått i terapi.
Trening motvirker angst
- Mange har opplevd at trening motvirker angst, at engstelsesnivået er redusert når man har trent, heter det videre.
- Virkningen er vanligvis sterkest 5–15 minutter etter trening og varer i 2–4 timer.
- En norsk undersøkelse fra 1989 viser at systematisk trening er positivt for pasienter med panikkangst og generell engstelse. Etter ett år ser det ut til at de med panikkangst var tilbake i sin vanlige tilstand, mens de engstelige fortsatt profiterte på treningen.
En undersøkelse av pasienter med angst viser forskjellen mellom de som jogger og de som går: Seks måneder etter eksperimentet hadde joggerne sluttet å jogge, mens turgjengerne fortsatt gikk!
- En annen undersøkelse viser at trening virker bedre enn placebo, men ikke like godt som antidepressiva, poengterer professor Moser videre.
- Spiseforstyrrelser kommer i en spesiell stilling: Det er dokumentert mange positive effekter av fysisk trening, men også mange negative.
Mange forklaringer
- Det finnes flere hypoteser som forsøke å forklare sammenhengen mellom kroppslighet og mental helse, men det er fortsatt mye vi ikke vet, avslutter de to forskerne:
- Vi kan studere enkelteffekter, men vi vet lite om hvilke mekanismer som virker, og vi trenger å vite mer om hvordan for eksempel en deprimert oppfatter trening, og hvilke elementer i treningen de oppfatter som nyttige.
Annonse
Og de konkluderer slik:
- Vi vet med andre ord at ting virker, men vi vet fortsatt lite om hvorfor de virker slik.
Martinsen, E.W. & Moser, T. (2008). Corporeality, exercise, mental health and mental disorders. In: T. Schilhab, M. Juelskjær & T. Moser (Eds.), Learning Bodies (chap. 7, pp. 165-192). Copenhagen: The Danish School of Education Press.
