Hjertesvikt og trening

Hjertesviktpasienter har et sviktende hjerte, men også redusert skjelettmuskelfunksjon. Skjelettmuskulaturen er imidlertid ikke mer begrensende for hjertesviktpasienter enn for friske personer.

Publisert

Disputas

Gunnar Slettaløkken vil 29. februar 2012 forsvare sin avhandling ”Skeletal muscle exercise capacity in heart failure patients” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole.

Avhengig av alvorlighetsgraden vil hjertesviktpasienter oppleve en redusert fysisk prestasjonsevne, nedsatt funksjonsevne ved daglige gjøremål og redusert livskvalitet.

Tidligere var fysisk aktivitet frarådet for hjertesviktpasienter og det var ikke før mot slutten av 1980-årene at fordelen med fysisk aktivitet for denne pasientgruppen ble dokumentert.

Nå vet vi at økt fysisk form hos pasienter med hjerte- og karsykdommer gir redusert dødelighet.

Redusert skjelettmuskelfunksjon

– I tillegg til et sviktende hjerte, har hjertesviktpasientene også en redusert skjelettmuskelfunksjon, forteller Gunnar Slettaløkken.

I sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole har han sammenlignet ti pasienter med hjertesvikt, ni pasienter med angina og tretten friske mennesker.

Skjelettmuskulatur er en fellesbetegnelse for de musklene som er festet til skjelettet. Det er disse musklene som gjør at vi kan bevege oss. De kan arbeide raskt, men blir fort slitne.

I hvilken grad dette utgjør en begrensning for hjertesviktpasientenes fysiske prestasjonsevne er debattert. I tillegg er det uklart hvorvidt den reduserte skjelettmuskelfunksjonen skyldes sykdommen i seg selv eller inaktivitet som følge av sykdommen.

Ikke mer begrensende

Ved å sammenlikne hvor mye oksygen som tas opp i muskulaturen under et maksimalt arbeid på sykkel (stor muskelmasse) med et maksimalt arbeid med ett-beins sparking (liten muskelmasse), har Slettaløkken vist at hjertesviktpasientene ikke er mere begrenset av skjelettmuskulaturens evne til å ta opp oksygen enn det friske er.

– Studien viser at selv om det skjer endringer i muskulaturen hos dem med hjertesvikt, har dette liten betydning for deres arbeidskapasitet fordi hjertet fremdeles vil være den mest begrensende faktoren forteller Slettaløkken.

– Muskulaturen hos hjertesviktpasientene ble imidlertid raskere trøtt, men den økte trøttbarheten ble borte etter utholdenhetstrening, konstaterer han.

Like trenbar som hos friske

Pasientene og den friske gruppa gjennomførte seks ukers utholdenhetstrening på ett ben i et spesialdesignet treningsapparat. Det trente og det utrente benet ble sammenlignet både med utholdenhetstester og med vevsprøver av muskulaturen.

Funnene viser at skjelettmuskulaturen til pasientene responderer like godt eller bedre på utholdenhetstrening sammenliknet med de friske personene.

– Dette tyder på at inaktivitet i større grad enn sykdommen i seg selv er forklaringen på pasientenes reduserte skjelettmuskelfunksjon, sier Slettaløkken.

– Selv om vi ikke kan utelukke at sykdommen påvirker skjelettmuskulaturen, viser studien at hjertesviktpasientene er like trenbare som friske. Det sviktende hjertet vil imidlertid utgjøre en større begrensning på prestasjonsevnen under arbeid hvor en større del av kroppens muskler deltar, forklarer Slettaløkken.