De svarte flekkene i fiskekjøttet skyldes virus. Funnet av årsaken til flekkene kan få stor betydning for fiskerinæringen.  (Foto: NMBU)
De svarte flekkene i fiskekjøttet skyldes virus. Funnet av årsaken til flekkene kan få stor betydning for fiskerinæringen. (Foto: NMBU)

Løste gåten med de mørke flekkene i laks

I mange år har mørke flekker i muskelfileten på oppdrettslaks vært et stort problem. En students bidrag var avgjørende i forskningen som nå viser at et virus er årsaken til flekkene.

Publisert

De mørke flekkene er såkalte melaninflekker som er svarte, brune eller røde fargepigmenter. Flekkene skjæres vekk fra fileten manuelt. De skaper dermed merarbeid og betydelig økonomisk tap i produksjonslinjen i oppdrettsnæringen.

Opp mot 20 prosent av laks på enkelte oppdrettssteder får disse flekkene, og problemet finnes hos laks langs hele kysten. Det er antatt at melaninflekkene koster norsk oppdrettsnæring rundt en milliard kroner i året.

De svarte flekkene består av betennelsesforandringer og arrdannelser som er tegn på både akutt og gammel vevsskade. Laksen har en spesiell type immunceller som produserer melanin. Det er disse cellene som gir misfargingen. Misfargede flekker kan være ganske små, men de kan også komme opp i størrelse med en femkrone eller enda større. De kan finnes overalt i fileten.

Mikroskopisk bilde fra melaninflekk. Røde celler viser tilstedeværelse av virus og mørke celler er melananomakrofager som gir opphav til den mørke misfargingen i fileten. (Foto: (Bilde: NMBU))
Mikroskopisk bilde fra melaninflekk. Røde celler viser tilstedeværelse av virus og mørke celler er melananomakrofager som gir opphav til den mørke misfargingen i fileten. (Foto: (Bilde: NMBU))

Når vi også vet at andre lakseproduserende land, som Storbritannia, Irland, Chile, Canada og USA, har det samme problemet, blir det snakk om store summer i ekstrakostnader for næringen.

I et samarbeid med Havforskningsinstituttet og sjømatprodusenten Lerøy har NMBU-professorene Espen Rimstad og Erling Olaf Koppang funnet årsaken til forandringene. Forskergrupper som jobber med virus og anatomi har altså funnet store mengder virus i de svarte flekkene. Viruset, som kalles Piscint orthoreovirus (PRV), har professor Rimstads gruppe arbeidet med i flere år.

Student på jakt

Forskerlinjestudent Håvard Bjørgens arbeid ble avgjørende, ifølge NMBU-professorene. Her er han ute og tar prøver. (Foto: NMBU)
Forskerlinjestudent Håvard Bjørgens arbeid ble avgjørende, ifølge NMBU-professorene. Her er han ute og tar prøver. (Foto: NMBU)

Professorene gir likevel mye av æren for at gåten til slutt ble løst til en person som har langt mindre erfaring enn dem selv. 

– Avgjørende for gjennombruddet rundt de svarte flekkene var innsatsen til forskerlinjestudent Håvard Bjørgen, forteller Rimstad.

Håvard Bjørgen er en av få studenter ved NMBU som tar en forskerlinje innenfor veterinærmedisin. Denne forskerlinjen tilbys noen få studenter ved NMBU hvert år. Antistoffet Bjørgen fikk fra virusforskerne for å identifisere mulige virus i forandringene, ga til å begynne med ingen resultater. Det var som forventet, mente veilederen hans, professor Koppang.

Men Bjørgen ga seg ikke så lett. Han fortsatte å analysere resultatene fra laboratoriet på eget initiativ, og klarte å tilpasse metoden slik at den ga konsistente resultater som lot seg bekrefte da de ble prøvd igjen.

– Han fant ut at det var store mengder virus i de svarte flekkene. Dette er et virus som man tidligere har vist er assosiert med sykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB). Det er den hyppigst registrerte virussykdommen i norsk oppdrettslaks, forteller Erling Olaf Koppang.

Funnene var svært overraskende for forskerne.

Videre undersøkelser av fisk fra forsøk i Matre, og fra Lerøys ulike lokaliteter vest og nord langs kysten, viser entydig at en infeksjon med PRV i de mørke flekkene er årsaken til melanindannelsen.

Det er også klart at miljøfaktorer kan virke inn på frekvensen av de mørke flekkene, muligens indirekte ved å legge til rette for PRV-infeksjon. Hva som initialt får virus til å etablere seg i muskulaturen, er fremdeles ukjent.

Post.doc. Øystein Wessel har vært sentral i arbeidet med å framskaffe gode antistoffer og i etableringen av ulike virologiske analyser.

Fra venstre: professor Erling Olaf Koppang, post.doc. Øystein Wessel, forskerlinjestudent Håvard Bjørgen og professor Espen Rimstad. (Foto: NMBU)
Fra venstre: professor Erling Olaf Koppang, post.doc. Øystein Wessel, forskerlinjestudent Håvard Bjørgen og professor Espen Rimstad. (Foto: NMBU)

Trodde årsaken var vaksinering

Det har vært spekulert mye i hva forandringene skyldes. Vaksinering, slagskader og ernæring har vært trukket frem som mulige årsaker.

Disse teoriene har til dels vist seg ikke å holde stikk eller de har manglet en dimensjon fordi de ikke har kunnet forklare hvorfor en langvarig betennelse utvikler seg. For eksempel ble teorien om vaksinebivirkning utelukket etter et forsøk ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre, da uvaksinert fisk utviklet tilstanden på lik linje med vaksinert fisk.

Videre har forsøk vist at tilstanden er vanligere ved høyere temperaturer.

Lettere å løse når årsaken er funnet

Det er mange tilsynelatende mer eller mindre tilfeldige faktorer som ligger bak de resultatene forskerne nå har.

– Funnene er et strålende eksempel på at forskningsresultater som oftest ikke lar seg planlegge. De store virusmengdene i de mørke flekkene kom svært overraskende på oss, og at de har en stor betydning for at fileten misfarges er utvilsomt, sier Koppang.

– Som alltid i forskningsverdenen vil et svar generere flere spørsmål, og det er fortsatt mye som gjenstår for å forstå hvorfor tilstanden i det hele tatt begynner. Men nå vet vi hva problemet er, og da er det lettere å legge en plan for hvordan det kan løses, sier han.

Referanse:

E. O. Koppang m.fl: Piscine orthoreovirus (PRV) in red and melanised foci in white muscle of Atlantic salmon (Salmo salar), Veterinary Research, 8. september 2015.