HSMB ble først oppdaget i 1999, og har siden blitt funnet ved sykdomsutbrudd i et stort antall oppdrettsanlegg langs hele norskekysten.

Ruth Torill Kongtorp har gjennom sitt doktorgradsarbeid beskrevet sykdommen og sammenlignet sykdomsforandringene med kjente lidelser som pankreassykdom (PD) og kardiomyopatisyndrom (CMS).

Både i feltmateriale og smitteforsøk fremstår HSMB som en ny sykdom som er forårsaket av et ukjent smittestoff.

Kongtorp og kolleger har også undersøkt sykdomsutviklingen i felt og smitteforsøk. HSMB gir hovedsakelig betennelse og celledød i hjertet. Disse skadene oppstår på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen, og kan vedvare i mange måneder.

De tidligste forandringene som ble funnet, var betennelsesceller langs blodkar i det kompakte hjertemuskellaget, samt i hinnene som dekker hjertemuskulaturen (epikardet utenpå hjertet og endokardet på innsiden).

Etter hvert ble også hjertemuskulaturen involvert i betennelsen. 

Store hjerteskader

Laksen kan ha store skader i hjertet uten å vise ytre sykdomstegn, men det er som regel sykdomsutbrudd med forøket dødelighet i oppdrettsanlegget når betennelsen omfatter en stor del av hjertevevet.

Under sykdomsutbrudd forårsaket av HSMB kan nær 100 prosent av fisken ha store hjerteforandringer. I denne fasen blir det også betennelse og celledød i den røde skjelettmuskulaturen, celledød i leveren, samt ødem og sirkulasjonsforstyrrelser i flere organer hos mange fisk.

Ved hjelp av smitteforsøk har Kongtorp og kolleger vist at flere organer inneholder smittestoff under sykdomsfasen.

Materiale fra hjerter som inneholdt smittestoff ble tatt ut to måneder før et sykdomsutbrudd, under selve utbruddet og to måneder etter at utbruddet var over. Dette materialet var i stand til å overføre sykdommen til frisk forsøksfisk.

Bakgrunn:

Cand.med.vet. Ruth Torill Kongtorp disputerte 23. janruar 2009 for graden PhD ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos atlantisk laks (Salmo salar): patologi, patogenese og eksperimentell infeksjon”.

Arbeidet er utført ved Veterinærinstituttet i Oslo.