Oppdrettsanlegg kan representere et betydelig miljøproblem i norske fjorder. Spillfôr og medisiner kan ha uheldige virkninger på omgivelsene, og dårlig gjennomstrømming i anleggene kan føre til at fisken mistrives og er mer utsatt for sykdom.

Å plassere anleggene lenger ut til havs vil kunne løse mange av problemene, men også skape nye utfordringer.

Både grunnforskning og forskningsdrevet innovasjon er nødvendig for å finne teknologiske løsninger for framtidens havbruk.

Forskningsmiljøene i Trondheim er sentrale i dette arbeidet, og det er et nært samarbeid mellom grunnforskningsmiljøene i Centre for Ships and Ocean Structure (CeSOS) og Senter for forskningsbasert innovasjon innenfor havbruksteknologi (CREATE).

Framtidsvisjoner

– Det er helt andre krefter som er i sving ute på havet enn inne i fjordenes smule farvann. Det stiller helt spesielle krav til konstruksjonene, sier professor Torgeir Moan ved NTNU i Trondheim.

Han leder Centre for Ships and Ocean Structure (CeSOS), ett av Forskningsrådets 21 sentre for fremragende forskning.

Forskerne ved CeSOS er ikke dem du skal spørre om løsninger på dagens problemer.

Her tenkes stort og langt framover: På konstruksjoner som tåler flere meter høye bølger, merder som kan senkes ned i sjøen for å unngå alger og bølgekraftverk som kan forsyne automatiserte oppdrettsanlegg med strøm.

Kunnskapsberedskap

– Vår oppgave er å skaffe grunnleggende kunnskap om hvordan marine konstruksjoner oppfører seg i sjøen.

– Vi driver teoretisk og eksperimentell forskning innen hydrodynamikk, konstruksjonsteknikk og reguleringsteknikk, forklarer Moan.

CeSOS arbeider på et bredt felt, med problemstillinger knyttet både til skip, offshoreinstallasjoner og havbruksanlegg. Den viktigste oppgave er å sørge for kunnskapsberedskap.

– Vi forsøker å ligge i forkant av utviklingen og se hva slags behov framtidens marine næringer vil ha, sier Moan.

Når det gjelder havbruksanlegg, samarbeider CeSOS nært med Senter for forskningsbasert innovasjon innenfor havbruksteknologi, CREATE.

 – For havbruksnæringen ser vi en trend i retning av betydelig større anlegg og mer automatisering. Den dagen næringen for alvor tar spranget ut på åpent hav, har vi forhåpentligvis kunnskap som vil gjøre innovasjonsprosessene betydelig raskere enn de ellers ville ha vært, påpeker Moan.

Ledende teknologileverandører

Norske utstyrsleverandører innenfor havbruksnæringen har i mange år vært verdensledende. Etableringen av CREATE ved SINTEF Fiskeri og havbruk skal bidra til at de forblir det også i framtiden.

Både teknologibedrifter og forskningsmiljøer som CeCOS, Havforskningsinstituttet, Nofima Marin, Institutt for teknisk kybernetikk (NTNU) og SINTEF IKT er partnere i CREATE.

Integrert oppdrettsanlegg

CREATE driver innovasjon og forskning på en rekke områder, blant annet utstyr og konstruksjoner som nye notmaterialer, flytekrager og fôringsanlegg.

De studerer også prosessene rundt fôringstidspunkter, fôringsmengder og adferd hos fisk. Mest spennende er likevel arbeidet de gjør med såkalte «integrerte oppdrettsanlegg».

– Oppdrettsanleggene kommer til å bli større, ligge lengre ute til havs og ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi for å overvåke fiskens vekst og velferd, og for å styre fôring og kunstig belysning.

– Dette vil kreve en helt annen teknologisk orientering enn det næringen er vant til i dag, sier seniorforsker og senterleder Arne Fredheim ved CREATE.

– Vi skal være med på å utvikle den teknologien.

Lenker:

Centre for Ships and Ocean Structure (CeSOS)

Centre for Research-based innovation in Aquaculture Technology

Forskningsrådets program: Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)