Kollisjon mellom grunnprinsipper

De tre grunnleggende EU-prinsippene om retten til fri bevegelse av arbeid og tjenester, ikke-diskriminering og retten til kollektive aksjoner, ser ut til å være på kollisjonskurs. Avgjørelser i EF-domstolen de siste årene viser at retten til kollektive aksjoner underordnes prinsippet om fri bevegelse.

Publisert

Integrasjonsprosessen i EU har gått på to spor.

Det ene sporet har fremmet økonomisk integrasjon, basert på åpen markeder, mens det andre sporet har basert seg på nasjonal kontroll med arbeidslivspolitikken.

Etter de siste års domsavgjørelser har EF-domstolen begrenset landenes råderett i arbeidslivspolitikken, og som følge av dette risikerer nasjonale bedrifter å bli diskriminert.

Dette er konklusjonen i en ny artikkel i Industrial Relation Journal, forfattet av Jon Erik Dølvik fra Fafo og Jelle Visser fra Universitetet i Amsterdam.

De to sosiologene viser til at medlemslandenes selvstyre når det gjelder lønn og kollektive kampmidler i stadig større grad vurderes opp mot fri bevegelse og ikke-diskriminering.

Mer flyt og liberalistisk politikk

Forskerne peker på flere årsaker til denne utviklingen. For det første er det flere arbeidstakere som er på tjenesteoppdrag i andre EU/EØS-land enn tidligere, og spesielt etter utvidelsen med ti østeuropeiske land i 2004 og 2007.

– På grunn av store forskjeller i lønns- og kostnadsnivå mellom gamle og nye EU land er spørsmålet om lavlønnskonkurranse blitt stadig mer sentralt, mener Dølvik og Visser.

– For det andre er dagens politikere i de fleste medlemsland og i EU-kommisjonen opptatt av åpne markeder, deregulering og fleksibilitet.

– For det tredje spiller sammensetningen av EF-domstolen er rolle. Dommere fra de nye medlemslandene har en helt annet bakgrunn og erfaring med arbeidsrett enn dommere fra de gamle medlemslandene, noe som trolig har preget de siste års domsavgjørelser.

Laval-kvartetten

Det er fire dommer, populært kalt Laval-kvartetten, som er sentrale. Den såkalte Laval-dommen, som kom i desember 2007, slo fast at aksjonene fra svensk fagbevegelse mot den latviske bedriften Lava lun Partneri var ulovlige.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det latviske firmaet hadde i forbindelse med et byggeoppdrag i Sverige nektet å signere den avtalen som svensk fagbevegelse krevde, under henvisning til at de hadde signert en tariffavtale i hjemlandet. Dette fører til en blokade fra det svenske Byggnadsarbetarförbundet.

Domstolen mente at Byggnadsarbetarförbundets krav var for omfattende i henhold til EU-retten. I tillegg sa dommen at EUs utstasjoneringsdirektiv, som skal beskytte arbeidstakere på tjenesteoppdrag i andre land, var gjennomført på en feil måte i svensk rett.

Viking og Rüffert

En annen sentral avgjørelse var den såkalte Viking-saken, som dreide seg om aksjoner eller trusler om aksjoner i forbindelse med utflagging av en båt eid av det finske rederiet Viking-Line. Domstolen mente at slike aksjoner kan være i strid med den frie etableringsretten.

I Rüffert-saken, mot den tyske delstaten Niedersachsen, konkluderer EF-domstolen med at kravet om å følge lokale tariffavtaler er i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv, fordi den lokale satsen lå over den nasjonale satsen.

Delstaten hadde vedtatt at offentlige byggeoppdrag bare kunne tildeles etter reglene om offentlige anskaffelser til selskaper som betalte lønninger i samsvar med lokale tariffavtaler.

Konkurransefordel

Siste sak i kvartetten er Luxemburg-saken fra 2008, der EF-domstolen konkluderte med at Luxemburg hadde en for streng tolkning av utstasjoneringsdirektivet.

Oppsummert innebærer disse dommene trangere rammer for nasjonale tiltak og kollektive aksjoner mot lavlønnskonkurranser og diskriminering av utstasjonerte arbeidstakere som er ansatt i utenlandske bedrifter.

Effekten er også at utenlandske bedrifter får en konkurransefordel på bekostning av nasjonale bedrifter.

Uakseptabelt for fagbevegelsen?

Kollisjonen mellom de tre grunnleggende prinsippene – fri bevegelse, ikke-diskriminering og rett til kollektive aksjoner – kaller forfatterne for EUs trilemma.

– Dette skaper store utfordringer for fagbevegelsen, skriver Dølvik og Visser.

Den europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC) mener at domsavgjørelsene undergraver legitimiteten og den folkelige støtten til den europeiske integrasjonsprosessen. Dølvik og Visser tar til orde for at den europeiske konstruksjonen trenger å revideres.

– Det krever imidlertid at fagbevegelsen klart definerer hva som er dere prioriteringer for den europeiske integrasjonsprosessen og at den får en sterkere kapasitet på europeisk nivå, mener forskerne.

Referanse:

Jon Erik Dølvik og Jelle Visser: Free movement, Equal Treatment and Worker Rights: Can the EU solve its trilemma of fundamental principles? i Industrial Relations Journal, Volume 40, Number 6, November 2009 , pp. 491-509(19), DOI: 10.1111/j.1468-2338.2009.00542.x.

Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer