Registrering av metanutslipp fra melkekyr på beite (Foto: Janne Karin Brodin)
Registrering av metanutslipp fra melkekyr på beite (Foto: Janne Karin Brodin)

Kua raper mindre metan når den spiser rapsfrø

Mindre metanraping kan bidra til å redusere klimagassutslipp fra mange gårder i Norge.

Klimagassen metan oppstår i vomma til kua når små organismer som bakterier og sopp fordøyer fôret. Etterpå blir gassen skilt ut ved raping og pusting. Jo mer fôr kua spiser, jo mer metan produserer den.

Nå viser ny forskning ved NMBU at om kua får kraftfôr med rapsfrø, så blir utslippet av metan mindre.  

Riktig mengde frø

Rapsfrøene er fulle av fett, og det hemmer bakteriene som produserer metan i kumagen. Fett er også viktig for å øke energien i fôret, spesielt til kyr som produserer mye melk.

Men fettet kan også ha en negativ virkninger på fordøyelsen. Det kan nemlig legge seg rundt fôrpartiklene. Da blir jobben vanskeligere for de små organismene, eller mikrobene, i vomma.

Blir det for mye fett i forhold til hva mikrobene tåler, vil det gå ut over fordøyeligheten, fôropptaket og melkeproduksjonen. Det gjelder altså å bruke riktig mengde frø.

I doktorgraden undersøkte stipendiat Tonje Marie Storlien effekten av ulike fôringsstrategier under norske forhold på produksjon av klimagasser fra melkekyrne.
 (Foto: Janne Karin Brodin)
I doktorgraden undersøkte stipendiat Tonje Marie Storlien effekten av ulike fôringsstrategier under norske forhold på produksjon av klimagasser fra melkekyrne. (Foto: Janne Karin Brodin)

– Rapsfrøene som ble brukt, var delvis knust, og det gjør at fettsyrene blir frigitt langsommere i vomma. Det gir mindre negative virkninger på mikrobene enn ved å bruke rapsolje, sier Tonje Marie Storlien ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Metan er tapt energi

All matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. Mengden avgjøres av hva som produseres og hvordan det blir produsert.

Metanutslipp fra drøvtyggere utgjør en betydelig andel av det totale metanutslippet fra landbruket. Og mesteparten av metanet kommer fra fordøyelsessystemet til dyra.

– Metan er en energirik forbindelse, og det er lønnsomt å redusere tapet, som utgjør mellom fem og åtte prosent av energien i fôret, sier Storlien.

Når kua lager mindre metan, får den frigitt energi til å gi mer melk eller legge på seg. 

Sunnere melkefett

Undersøkelsene forskeren gjorde viste seg at rapsfrø i kraftfôret ikke var negativt for mengden melk, men at det hadde positiv virkning på kvaliteten på melka.

– Faktisk ble fettsammensetningen gunstigere i forhold til ernæringsmessige tilrådinger, sier Storlien.

Raps dyrkes i Norge

Selv om raps blir dyrket i Norge, er det ikke nok til å dekke behovet i melkeproduksjonen.

– Vi vil være avhengig av import. Om raps vil bli tatt inn i fôret til melkekyr, beror på kostnadene, og hvilke stimuleringstiltak som settes i verk for å redusere metanutslippet, avslutter Storlien.

Referanse:

Tonje Marie Storlien: Feeding strategies to reduce greenhouse gas emissions from dairy cows. NMBU Doktorgradsavhandling, desember 2014.

Powered by Labrador CMS