Ny doktorgrad har bidratt til å endre måten vi håndterer skrapesyke i EU og Norge. I motsetning til klassisk skrapesyke er skrapesyke Nor98 lite smittsom, og drastiske nedslaktningstiltak er derfor ikke nødvendige.
Sykdommen må håndteres forskjellig ut fra hvilken type skrapesyke det er snakk om.
Petter Hopp viser at det er viktige forskjeller mellom klassisk skrapesyke og skrapesyke Nor98, noe som har stor betydning for forvaltningen av sykdommen hos offentlige myndigheter og sauenæringen.
- De viktigste faktorene som øker risikoen for at klassisk skrapesyke overføres mellom sauebesetninger, er handel med dyr eller nær kontakt mellom sauebesetningene på beite eller i avlssamarbeide.
- Dette støtter at klassisk skrapesyke best kontrolleres med tiltak som begrenser kontakt mellom sauebesetninger gjennom dyr, Hopp.
Forskjellige sykdommer
Skrapesyke er en overførbar, kronisk, nevrologisk sykdom hos småfe. Det første skrapesyke¬tilfellet hos en norskættet sau ble påvist i 1981.
I nittiårene var det økning av sauebesetninger med skrapesyke som kuliminerte med at skrapesyke ble diagnostisert i 31 besetninger i 1996.
Dette førte til oppstart av det norske overvåkings- og kontroll¬programmet for skrapesyke i 1997.
Mildere kontrolltiltak
Hopps avhandling viser imidlertid at skrapesyke Nor98 skiller seg fra klassisk skrapesyke.
Han fant ikke faktorer som tydet på at smitte mellom besetninger skjedde ved flytting av dyr. Dette styrker oppfatningen om at dette er to forskjellige sykdommer som må kontrolleres med ulike midler.
Skrapesyke Nor98 kan også være en sykdom som oppstår spontant hos sauen uten forutgående smitte.
"Sau med klassisk skrapesjuke."
Dette og andre forskningsprosjekter på skrapesyke fra Veterinærinstituttet har hatt betydning for endrede og mildere kontrolltiltak som ble innført i EU mot skrapesyke Nor98 fra 1. juli i år
De nye reglene gjelder også i Norge fra samme dato.
Bonden sentral i sykdomsbekjempelsen
Hopp har også undersøkt strategier for å overvåke skrapesyke i Norge. Erfaringen her er at de fleste sauebesetningene med klassisk skrapesyke er oppdaget fordi bonden selv har rapportert syke individer til veterinærvesenet.
I avhandlingen er det vist at den norske sauebonden generelt er interessert i å bidra i å bekjempe sykdommen, selv om kontrolltiltakene fører til at besetninger med klassisk skrapesyke blir slaktet ned.
Annonse
- Det er viktig å opprettholde og styrke sauebondens årvåkenhet for skrapesyke. Derfor må man lære mer om de faktorene som påvirker bondens holdninger og vilje til å rapportere, sier Hopp.
"Petter Hopp."
Økt kunnskap
Cand. med.vet. Petter Hopp disputerte 5. desember 2007 for PhD.-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: Epidemiological studies of scrapie in the Norwegian sheep populations. Forskningsarbeidet ble utført ved Veterinærinstituttet.
Hovedmålet med forskningen har vært å øke kunnskapen om skrapesykeepidemiologi for å kunne forbedre beslutningsstøtten til offentlige etater og husdyrbruket med hensyn på overvåking og kontroll av skrapesyke.
