Disse undersøkelsene er en del av prosjektet CODFLICT: Managing resource and area conflicts in the coastal zone, exemplified by cod on the Skagerrak coast ved Havforskningsinstituttet med Halvor Knutsen som prosjektleder.
Prosjektet er en del av Forskningsrådets satsing på kunnskap for forvaltning og konfliktløsning til havs.
I prosjektet samarbeidet Havforskningsinstituttet med Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og Centre for Integrative Genetics ved NMBU.
Kysttorsk finnes langs hele norskekysten, fra tarebeltet og ned mot 500 meters dyp. Den gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten.
Mens det i Norskehavet og Barentshavet meldes om store mengder torsk, er situasjonen for kysttorsken bekymringsfull. I Skagerrak har rekrutteringen av kysttorsk vært nedadgående de siste tiårene.
Kysttorsken er trua
Den lave bestanden av kysttorsk har ført til konflikter mellom brukere og forvaltere. Det er ikke mulig å se forskjell på de ulike torskestammene med det blotte øyet.
Torsk og torskeyngel blir tatt som bifangst av reketrålere, og det har lenge pågått konflikt mellom forvaltere og reketrålerne om hva slags torsk som havner i trålen.
Forvalterne peker på reketrålerne som en av de største syndebukkene for nedgangen i kysttorskbestanden. Rekefiskerne selv hevder at de ikke tar kysttorsk, men heller en havgående bestand.
Hvem som har rett, er et av flere spørsmål forskerne bak prosjektet Codflict har ønsket å svare på. Målet har vært å etablere et godt kunnskapsgrunnlag om torskebestandene langs Skagerrak og dermed bidra til å dempe konflikten.
Genetisk kartlegging
Halvor Knutsen. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Prosjektet har tatt i bruk moderne genteknologi for å kartlegge hvilken type torsk som blir fisket av hvem.
– Ved hjelp at et nytt genetisk verktøy kan vi nå, helt ned på individnivå, skille mellom fjordtorsk og nordsjøtorsk. Dette gir oss mulighet til å undersøke hvem som fisker på hva utenfor kysten, sier Halvor Knutsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Tre kystreketrålere deltok i et eksperiment for å avdekke hvilken type torsk som blir fanget av reketrålerne innenfor firemilsgrensen. Rekefiskerne trålet etter reker og fisk i hvert sitt område.
I løpet av ett år ble 100 fisk fra hver reketråler samlet inn og undersøkt. Torsketypene i fangsten kartlagt ved hjelp av nye genetiske metoder.
Nordsjøtorsk i trålen
DNA-resultatene viste at hele 97,5 prosent av torsken som ble fanget av reketrålerne, var nordsjøtorsk og ikke den omstridte kysttorsken.
I samme periode undersøkte forskerne torsk fanget av fritidsfiskere og garnfiskere.
Denne registreringen viste at fangsten av kysttorsk faktisk var større (10 prosent av fangsten) blant fritidsfiskere enn blant reketrålerne. Hos garnfiskerne utgjorde kysttorsken hele 30 prosent av torskefangsten.
Forskningen viser altså at reketrålerne hadde rett.
