Nytt liv i bjørnehiet

I flere bjørnehi er det allerede fullt liv, sjøl om binna fortsatt sover sin vintersøvn. Ungene blir født i januar/februar, og dier mora til de skal ut av hiet i april.

Publisert
Kombinasjonen av genetiske analyser og feltobservasjoner viser at bestandsmålet på to ynglende binner i Pasvikdalen i Sør-Varanger er oppnåelig for 2010. (Foto: Steinar Wikan)
Kombinasjonen av genetiske analyser og feltobservasjoner viser at bestandsmålet på to ynglende binner i Pasvikdalen i Sør-Varanger er oppnåelig for 2010. (Foto: Steinar Wikan)

Nytt liv i hiet

Bjørnungene blir født i januar/februar, og normalt er det 2-3 unger i et kull. Binnene har sitt første kull i 5-7 års alderen og føder så med 2-3 års mellomrom. Ungene veier rundt 500 g ved fødselen, og dier moren fram til de forlater hiet i april med en vekt på rundt 3,5 kg.
 

Brunbjørnen sin vintersøvn varer i opptil 7 måneder og innebærer en reduksjon av kroppstemperatur og hjerteslag. Bjørnen tar ikke til seg mat eller drikke, og har heller ingen form for avføring i løpet av denne tiden. Det er fettreservene som ble bygget opp gjennom høsten som tæres på under vintersøvnen.
 

Studie av binneområder i Sør-Varanger kommune

I samarbeid med Høyskolen i Oslo og Statens naturoppsyn (SNO) har Bioforsk Svanhovd undersøkt områdebruken samt identifisert mulig avkom til kjente binner i Sør-Varanger, ved bruk av data fra Svanhovd sin genetiske database og feltobservasjoner fra SNO.

 Ni binner ble inkludert i studiet. For syv av dem baserte analysene seg på både ekskrement- og hårprøver samlet over flere år. Studiet ble finansiert av Fylkesmannen i Finnmark.

Det nasjonale forvaltningsmålet er 15 ynglende binner, hvorav to i Pasvikdalen i Sør-Varanger.

Det lokale forvaltningsmålet i Norges østligste kommune er oppnåelig for 2010. Bioforsk Jord og miljø Svanhovd har sammen med Statens naturoppsyn (SNO) Sør-Varanger analysert områdebruken til ni registrerte binner i Pasvikdalen i Sør-Varanger.

Samtidig har de utført slektskapsanalyse av deres mulige avkom basert på feltobservasjoner og genetiske analyser.

– Det er første gang det er gjort slike analyser i Sør-Varanger, og kombinasjonen av feltobservasjoner og våre genetiske analyser gir unike opplysninger om binner og deres avkom. Det sier lederen ved Svanhovd, Ingvild Wartiainen.

40 år med undersøkelser

Økt kunnskap om brunbjørn (Ursus arctos) i Norge, deres områdebruk og reproduksjon er av stor interesse både for forskning og forvaltning.

Spesielt med tanke på å nå målet om 15 ynglende binner i året. I Sør-Varanger har det vært gjort undersøkelser av brunbjørn i mer enn 40 år, og siden 2004 har det blitt samlet inn ekskrement- og hårprøver av bjørn for DNA-analyse ved Bioforsk Svanhovd.

Gjennom DNA-analyser ved Svanhovd sitt laboratorium har bjørner fra hele Norge blitt individ- og kjønnsbestemt.

– Det er dette materialet som ligger til grunn for de nye analysene, da alle disse prøvene også er knyttet til en geografisk posisjon (UTM), slik at vandringer og områdebruk kan registreres for hvert enkelt individ, forteller Wartiainen.

Binneområder i Sør-Varanger

Analysen av områdebruken i perioden 2005–2008 viste at det var flere binneområder i kommunen, med en fortetting sørover i Pasvikdalen, hvor binneområdene også viste stor grad av overlapping.

Gjennomsnittsarealet på området binnene brukte var på 156 kvadratkilometer, mens gjennomsnittet for de fire binnene med flest DNA-prøver var på 245 kvadratkilometer.

Sistnevnte areal indikerer at binnene i Sør-Varanger har hjemmeområde i samme størrelsesorden som binnene i Nord-Sverige. En binne med unger våkner opp i mars/april, som de fleste andre bjørner, men den første tiden holder de seg i nærheten av hiet.

Bjørnen i Pasvik kan tilbringe mer enn et halvt år i hiet, før den våkner opp frå vintersøvnen i april. (Foto: Steinar Wikan)
Bjørnen i Pasvik kan tilbringe mer enn et halvt år i hiet, før den våkner opp frå vintersøvnen i april. (Foto: Steinar Wikan)

1,2 ynglinger per år i Pasvikdalen

Slektskapsanalyser kombinert med feltobservasjoner indikerte at fem av binnene har hatt fra ett til fire kull i perioden 2004–2008. Analysene tyder på at det har vært minst seks kull i denne 5-årsperioden, hvor sju av 19 avkom (37 prosent) er bekreftet døde (seks skutt ved felling og en druknet).

For fire av de ni hunnbjørnene som var i potensiell reproduserbar alder, var det ikke mulig å identifisere avkom, og en av binnene som hadde to kull i studieperioden ble skutt i 2009.

Det er derfor per i dag tre kjente binner som potensielt bidrar til reproduksjon i Sør-Varanger. Disse innledende slektskapsanalysene viste at en binne ser ut til å ha født med to års mellomrom, mens en annen har hatt kull med tre års mellomrom.

Resultatene tyder på at det i perioden 2004-2008 har vært minimum 1,2 ynglinger per år i bjørnebestanden i Pasvikdalen.

Behov for videre analyser

Alderen på førstegangsfødende binner i Sør-Varanger er i dag usikker, men ved å følge de kjente reproduserende binnene over tid, både ved feltobservasjoner og genetiske slektskapsanalyser vil en kunne få svar både på dette og hvor ofte de føder.

Dødeligheten på avkom er en annen usikker faktor, som er av betydning for overlevelsen til bestanden i framtiden. Dette studiet viste at det var mulig å identifisere avkom til kjente binner ved å kombinere feltobservasjoner og genetiske analyser.

Studien viste også at dersom en skal utføre slektskapsanalyser utelukkende basert på genetiske data, må analysen utvides med 2-3 flere mikrosatellittmarkører.