Mai blir jordbærmåned

Årets første jordbær ble plukket på Jæren i går – 10. mai. Klimastyring og ny teknologi gjør at produsenter kan bestemme når bærene skal være modne, og hvordan de skal smake.

Publisert
Jordbær i kurv. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Jordbær i kurv. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)

Prosjekt tidligproduksjon

Tidligproduksjon av bær i tunnel og veksthus i Rogaland.
 

Tre-årig utviklingsprosjekt med seks aktive jordbærprodusenter og Bioforsk Vest Særheim.

Finansiering: Innovasjon Norge og VRI-Rogaland.
 

20. januar gikk egentlig startskuddet for årets jordbærsesong. Da startet ”våren” i veksthuset, hvor varme ble regulert ut fra en temperaturstrategi som seks jordbær-produsenter på Jæren har vært med å utvikle sammen med Bioforsk.

Geir Joa ville ha de første bærene klar til konfirmasjoner og nasjonaldag. Tirsdag plukket han de første bærene som planlagt. Nå skal nærmere femten tusen kurver ut på markedet, og da andre tidligprodusentene følger på.

Temperatur og smak

– Jeg er veldig fornøyd, og vi har lært å dyrke på en annen måte. Nå starter vi tidligere og kjører temperaturen litt ned i modningsfasen. Reduksjon på tre grader gir bedre smak, sier Joa, som tidligere hadde problemer med å få modne bær klare til 17. mai.

Prosjektleder Åge Jørgensen sier prosjektet først og fremst handler om å overføre kunnskap om plantefysiologi, og at dette kobles mot dagens tekniske muligheter. Det gjelder registrering av data rundt temperatur, varmesum og utvikling av plantene.

Forsker Michel Verheul ved Bioforsk Vest Særheim, har i tidligere forsøk funnet optimale temperaturer ved ulike utviklingsstadium.

Ved å koble disse kunnskapene mot temperatur- og planteregistreringene som produsentene sender inn, hjelper Bioforsk produsentene i å velge optimale temperaturstrategier.

Klimalogger

Produksjon av modne jordbær krever en varmesum på cirka 800 døgngrader. Tidligere visste en ikke hvor lang tid eller hvor mange døgngrader de ulike utviklingstrinnene krevde.

Men gjennom dette prosjektet er det ført nøyaktig statistikk hos den enkelte på når stilk, blomst og bær kommer.

Geir Joa (t.v.) er godt fornøyd med at de første bærene ble plukket som planlagt 10. mai. Her sammen med prosjektleder Åge Jørgensen.
Geir Joa (t.v.) er godt fornøyd med at de første bærene ble plukket som planlagt 10. mai. Her sammen med prosjektleder Åge Jørgensen.

– Produksjonen foregår i tuneller eller veksthus der produsentene har plassert klimalogger. I tillegg har hver produsent et felt på én kvadratmeter der de registrerer utviklingen på plantene. Disse dataene blir sendt en gang i uka til Bioforsk for å legges inn i dataprogrammet, sier Åge Jørgensen. 

Han forteller at dette gir grunnlag for diagram og klimagrafer som viser sammenhengen mellom temperatur og planteutvikling, og som produsentene i neste omgang kan nytte i styringen av produksjonen sin.

Produsentene har ulike strategier når bærene skal være modne. Noen vil ha store bær og tidlig modning, noen vil ha svakere temperatur med større avling som kommer senere.

Konkurranse

Tidligbær fra Rogaland må i økende grad konkurrere med importbær fra land som Spania, Belgia eller Portugal.

Mens de utenlandske bærene må være faste for å tåle lang transport, kan de norske produsentene i større grad konsentrere seg om å lage jordbær med god smak.

Geir Joa og de andre tidligprodusentene satser derfor på Korona, som har topp smak, men som må omsettes raskt.

– Smaken er vårt konkurransefortrinn, og den må vi nytte så langt vi kan, mener Åge Jørgensen, som viser til at regulering av temperatur har stor innvirkning på smak.