- Både markjordbær og de vanligste jordbærene vi dyrker i Norge er såkalte fakultative kortdagsplanter, forteller forsker Anita Sønsteby ved Bioforsk Øst Kise. Det vil si at de trenger korte dager og/eller lav temperatur for å kunne danne blomster. Normalt skjer dette allerede om høsten før selve blomstringa året etter, men så er ikke tilfelle i Finnmark.

Sønsteby har forsket på blomstringsfysiologi og jordbær i en årrekke. Med støtte fra Genressursutvalget for planter har hun undersøkt fysiologiske egenskaper og tilpasninger hos viltvoksende norske populasjoner av markjordbær fra ulike deler av landet.

Avvikende finnmarksjordbær

- Sommeren 2004 samlet vi inn utløperplanter fra diverse lokaliteter i Norge for å studere deres blomstringsreaksjoner. Vi hentet planter langs to gradienter - fra sør til nord og fra øst til vest. Markjordbærplantene ble plantet ut på friland ved Bioforsk Øst Kise. Rota utløperplanter ble senere satt ved ulike temperaturer og daglengder i klimarom for blomsterknoppdanning.

- Til vår overraskelse fant vi ut at de ulike plantene oppførte seg noenlunde likt, dog med ett unntak: plantene fra 70 grader nord i Alta.

Hva som får denne nordlige typen av markjordbær til å blomstre er fortsatt et mysterium. I klimalaben har vi forsøkt en rekke ulike kombinasjoner av temperatur og daglengde for å få i gang blomstring. Dette har fungert på alle de andre sortene, men ikke på denne nordlige. Den må ha et helt annen reaksjonsmønster. Det rare er at vi har fått den til å blomstre på friland. Her på Kise blomstrer den imidlertid en måned senere enn de andre sortene.

Viktige gener

Bioforsk Øst har nylig innledet et samarbeid med engelske jordbærgenforskere som ønsker å foreta en omfattende genkartlegging av våre nordligste markjordbær.

- Egentlig driver vi genressursarbeid, forteller en ivrig Sønsteby. Innenfor EU er gener og “Plants for the Future” et viktig satsningsområde, og gjennom våre markjordbærforsøk håper vi å kunne finne spesielle gener eller plantetyper som oppfører seg annerledes. I fremtiden vil disse kunne vise seg nyttige for eksempel i kommersiell foredling og utvikling av nye jordbærsorter.

- Vi har også begynt å få nye flergangsbærende jordbærsorter. Disse er ikke avhengige av lav temperatur og korte dager, men ser ut til å produsere blomster ved vanlig dyrkingstemperatur i lang dag. Disse produserer veldig lite utløpere, men står til gjengjeld og blomstrer hele sommeren. Disse genene stammer opprinnelig fra en flergangsblomstrende markjordbærtype fra Rocky Mountains i USA.

Stammer egentlig fra to arter

- Vår kultiverte jordbær har en spennende forhistorie, forteller Anita Sønsteby.

På 1700-tallet besøkte en fransk spion Chile. Han ble så glad i det lokale markjordbæret, F. chiloensis, at han tok med seg noen planter tilbake til botaniske hager i Europa. Her vokste allerede det nordamerikanske markjordbæret, F. virginiana, og ved en tilfeldighet krysset disse to seg med hverandre. Plutselig hadde man fått dannet, F. ananassa, grunnlaget for de kultiverte sortene vi har i Norge i dag.

Vårt markjordbær er vanskelig å krysse direkte med både F. chiloensis, F. virginiana og F. ananassa, men et svensk forskningsprogram fikk det til for noen år siden. Resultatet ble en jordbærtype som dessverre hadde for små bær og derfor ble for arbeidskrevende å plukke.

Neppe markedspotensiale

Anita Sønsteby tviler på om markjordbær i seg selv kan ha et markedspotensiale her i landet, det måtte i så fall være den flergangsbærende typen av våre markjordbær; Fragaria vesca var. semperflorens.

Hovedutfordringen er å få høstet de små bærene. For et par år siden lanserte Stabburet Noras hjemmelagede markjordbærsyltetøy. Hovedingrediensen er imidlertid vanlige, kultiverte jordbær og markjordbærene er plukket i Tyrkia. Helt umulig er det likevel ikke at det gåtefulle markjordbæret i større grad kan utnyttes kommersielt også på våre breddegrader.