Med det grønne skiftet vil produksjonen av melk og kjøtt trolig rettes mot å ta i bruk alternative fôrkilder – som skog og mer bruk av beite, tror Olav Reksen. (Foto: Gisle Bjørneby)
Med det grønne skiftet vil produksjonen av melk og kjøtt trolig rettes mot å ta i bruk alternative fôrkilder – som skog og mer bruk av beite, tror Olav Reksen. (Foto: Gisle Bjørneby)

Avler fram morgendagens kyr

I framtida kan trær eller alger erstatte soya som proteinkilde. Et slikt grønt skifte fordrer at dyra forblir friske og produserer mat av høy kvalitet.

Publisert

Dette er «Det grønne skiftet»

Norge står foran det som omtales som et grønt skifte.

Vi har mange muligheter til å utvikle landbruk, havbruk og skogbruk til å bli en motor i det grønne skiftet.

Svaret ligger i bioøkonomien. Vi har overflod av biologiske ressurser som kan utnyttes i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, energi og produkter.

Det kan gjøre oss mindre avhengig av oljen. 

I denne artikkelserien har vi utfordret forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Veterinæren: Avler fram morgendagens kyr

Juristen: – Jussen må endres

Utviklingsforskeren: – Må se på motivene bak

Økonomen: Kalkulerer våre grønne valg

Energiforskeren: Fornybart og robust

Forskeren i husdyrernæring: Tryller med trær, alger og gras

Naturforvaltningsjuristen: Kystsone for folk, fisk og energi

Virusforskeren: – Det grønne skiftet bør være blått

Skogforskeren: – Vi vil se store endringer i skogbruket

Turistforskeren: – Kan endre folks reisevaner

Matforskeren: – Vi kan bidra ved å endre matvaner

Akkurat som vår avhengighet av olje har påvirket mange sektorer, så vil et grønt skiftet skape muligheter og utfordringer. I denne artikkelserien har vi utfordret forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Først ut i serien er veterinær og forsker Olav Reksen. Han forsker på hvordan storfe skal tilpasse seg moderne landbruksdrift og hvordan fôret påvirker reproduksjon og helse.

– Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Med det grønne skiftet vil produksjonen av melk og kjøtt trolig rettes mot å ta i bruk alternative fôrkilder – som skog og mer bruk av beite. Det vil redusere avhengigheten vår av å importere proteinrike proteinkilder. Vi vil tilpasse bruken av de nye fôrmidlene ved å foreta avlsmessige tilpasninger. Dessuten jobber vi med å redusere utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere.

– For at det grønne skiftet skal være vellykket for melk- og kjøttproduksjon, må vi ha god kunnskap om dyras fysiologi. Jeg jobber med å studere effekter av fôring på helse og reproduksjon hos storfe. Produksjon av melk og kjøtt basert på norske råvarer avhenger av riktig mengde fôrmidler av god kvalitet. For lite energi eller feil sammensatt rasjon vil resultere i dårlig helse, nedsatt reproduksjon og lavere produksjon. Det kan igjen føre til høyere grad av forurensning per produsert enhet kjøtt og melk.

– Ved NMBU har vi for tiden et større forskningsprogram der vi utvikler enda bedre og mer presise metoder for å overvåke dyras helse, fôropptak og velferd. Vi jobber med andre ord med å utvikle morgendagens metoder.

– Sett fra ditt ståsted, hvilke endringer tror du blir viktige i tiden fremover?

– Vi kan trolig enes om at det produseres nok mat i verden i dag, men at fordelingen ikke er rettferdig og at ressursene utnyttes for dårlig. Fram mot 2050 forventes verdens befolkning å øke med ytterligere to milliarder. Dermed er det trolig ikke lenger snakk om kun å fordele og å utnytte ressursene bedre. Sannsynligvis vil matsikkerhet bli enda viktigere og være en viktig pådriver for et grønt skifte.

– Endringer i klima vil trolig i økende grad bestemme hva folk flest kan legge på tallerkenen til enhver tid. Det vil påvirke overgangen til en grønnere økonomi.

– Fortynningen av ozonlaget førte til at KFK-gasser (klorfluorkarbonforbindelser) ble faset ut som kjølemedium i frysere og kjøleanlegg. Dette ble gjennomført selv om det ikke forelå ugjendrivelige vitenskapelige bevis for sammenhengen mellom KFK-gassene og ozonlagets tykkelse. Man behandlet på grunnlag av indikasjonene. Ettertiden har vist at den avgjørelsen var riktig. Dette kan vi ta lærdom av, skyve klimaskepsisen til side og gjennomføre det grønne skiftet.