Vet lite om behandling

Enslige mindreårige asylsøkere ser ut til å være høyt disponert for psykiske helseproblemer. Likevel finnes det ingen forskning på hvordan de best kan behandles.

Published

Enslige mindreårige asylsøkere, EMA, i Norge:

  • Gruppen som øker mest
  • 2500 til Norge i 2009, 300 av disse under 15 år
  • 70 prosent kommer fra Afghanistan
  • Har gjennomsnittlig vært på flukt i 1 ½ år

     

Årsaker til flukt:

En britisk studie lister opp fem årsaker til at barn flykter alene:
1) Drap på foreldre eller øvrig familie
2) Forfølgelse på grunn av etnisitet, religion eller seksuell legning
3) Tvungen rekruttering til militære barnestyrker
4) Krig
5) Menneskehandel

Kilde: Thomas, S., Thomas, S., Nafees, B., & Bhugra, D. (2003). ‘I was running away from death’ - the preflight experiences of unaccompanied asylum seeking children in UK. Child: Care, Health and Development, 30(2), 113-122.

Dette er TF-CBT:

  • TF-CBT står for Traumefokusert kognitiv atferdstereapi (Trauma-focused cognitive behavioral therapy)
  • Korttidsintervensjon med 12-15 behandlingstimer
  • Fokus på psykoedukasjon, arbeid med følelser og arbeid med traumehistorien
  • Fleksibel modell, prøvd ut i ulike kulturer
     

Det sier Ingeborg Dittmann, psykolog og prosjektkoordinator ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.

Dittmann har gjennomgått alle publiserte studier om psykisk helse hos enslige mindreårige asylsøkere, fra 1990 frem til i dag. Ingen av studiene har sett på behandling.

– Det er problematisk at vi ikke vet hvordan denne sårbare gruppen bør behandles, sier hun.

Høy risiko for psykiske lidelser

I 2009 var enslige mindreårige asylsøkere den gruppen asylsøkere som økte mest i antall i Norge. Studiegjennomgangen tyder på at denne gruppen har høyere risiko for å utvikle psykiske helseproblemer som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) enn normalbefolkningen forøvrig.

Noen studier tyder også på at enslige mindreårige er mer sårbare for utvikling av psykiske lidelser enn flyktningbarn som ankommer med sine foreldre. Forskningen er imidlertid ikke entydig når det gjelder dette spørsmålet.

– Disse barna har ofte hatt en lang fluktperiode, mange opp mot halvannet år eller lenger. Det å reise uten omsorgspersoner gjør dem mer sårbare for å bli utsatt for hendelser som kan være traumatiserende.

– Studier tyder på at barn som flykter alene har opplevd flere potensielt traumatiserende hendelser enn barn som flykter sammen med sine foreldre. De har heller ikke foreldre sammen med seg, som kan hjelpe dem med å regulere stress i forbindelse med de belastningene de blir utsatt for, sier Dittmann.

Kombinasjonen av en vanskelig bakgrunn, belastninger i forbindelse med å være alene i et nytt land og usikkerhet knyttet til om de vil få innvilget opphold kan være med å forklare hvorfor mange av barna strever.

Mange av barna bekymrer seg også for familien i hjemlandet.

Nødvendig med behandlig

Selv om enslige mindreårige asylsøkere er en gruppe med høy forekomst av psykiske lidelser, viser studiene et underforbruk av psykiske helsetjenester.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Det ser altså ut for at disse barna sjeldnere får den hjelpen de trenger. Noen studier som følger barna over en lengre periode, viser at problemene for mange ikke går over av seg selv.

– På bakgrunn av at dette er en gruppe med høy forekomst av psykiske lidelser er det oppsiktsvekkende at det ikke finnes noen studier på behandling av disse barna, sier Dittmann

Annerledes forløp

Dittmann sier at det ofte er ønskelig å involvere foreldrene ved behandling av traumatiserte barn. Siden de enslige mindreårige asylsøkerne kommer hit uten sine foreldre, vil behandlingsforløpet nødvendigvis bli noe annerledes.

Disse barna har ikke sine foreldre som støttespillere under behandlingen. Kulturelle forskjeller i forhold til forståelse av psykiske lidelser vil også kunne påvirke behandlingsprosessen.

NKVTS ønsker nå å sette i gang en studie der de vil prøve ut behandlingsformen TF-CBT (traumefokusert kognitiv atferdsterapi) på enslige mindreårige asylsøkere.

Omsorgssentre

I 2007 ble ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år overført fra Utlendingsdirektoratet til Barne- og familiedirektoratet ved barneverntjenesten. Nå blir disse barna sendt rett til såkalte omsorgssentre når de ankommer Norge.

Omsorgssentrene har ansatt egne psykologer som er ansvarlig for oppfølging av asylsøkerbarnas psykiske helse.

I 2009 ankom om lag 2500 enslige mindreårige asylsøkere Norge. Kun 300 av disse var under 15 år.

– Barna mellom 15 og 18 år skulle etter Regjeringens plan også inn under barnevernets omsorg i løpet av 2009. Det har ennå ikke skjedd, sier Dittmann. 

Referanse: 

Dittmann & Jensen: Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse: En litteraturstudie. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 47, nummer 9, 2010, side 812-817.