Myten om at snusere er spesielt aktive i idrett er feil, sier professor Willy Pedersen. For folkehelsen er økt snusbruk en gledelig nyhet, ifølge forskeren.
Snusbruken blant norske ungdommer øker, særlig blant jenter. (Foto: Scanpix, Stian Lysberg Solum)
En ny studie av norske 16-åringers rusvaner viser en dramatisk nedgang i antallet dagligrøykere.
Mens hver fjerde 16-åring røykte i 2002, var tallet i 2010 nede i kun syv prosent.
Sosiologiprofessor Willy Pedersen og førsteamanuensis i psykologi Tilmann von Soest ved Universitetet i Oslo står bak studien, som nå publiseres i det internasjonale tidsskriftet Addiction.
Forskerne har kartlagt utviklingen av rusbruken blant 16-åringer mellom 2002 og 2010, og sett på røyking og snus i sammenheng med sosial bakgrunn, skoleprestasjoner, sosiale nettverk, idrettsdeltakelse, mental helse, og bruk av alkohol og cannabis.
De som røyker skiller seg i økende grad fra resten av befolkningen. De har lavere utdanning, lavere inntekt, er oftere arbeidsløse eller trygdede og har dårligere mental helse enn ikke-røykerne, forklarer Pedersen.
Selv om tallene for antall røykere har sunket dramatisk, understreker han at forskernes kunnskap er blitt mer usikker. Røyking regnes som stigmatisert adferd, og blir gjerne underrapportert.
Jentene snuser stadig mer
Antallet snusere økte fra fire prosent i 2002 til 12 prosent i 2010. Mens det er like mange gutter som jenter blant røykerne, er det dobbelt så mange gutter som snuser sammenliknet med jenter. Men jentene kommer etter.
- Det ville selvsagt vært fint om ungdommer ikke begynte å snuse heller, men fra et folkehelseperspektiv er dette gode nyheter, og et hav av forskjell på situasjonen for ti år siden, sier professor Willy Pedersen. (Foto: UiO)
- Det er blant unge jenter økningen er størst.
Forskeren påpeker at det har kommet en rekke nye produkter på markedet det siste tiåret som retter seg mot jenter, som snus i feminine porsjonspakker med smak av eukalyptus og mynte.
Myten om snuserne
Hvem er så snuserne? Er de mer ressurssterke enn røykerne? Ifølge Pedersen befinner snuserne som gruppe seg et sted mellom røykerne og de som bruker verken røyk eller snus.
- Snuserne har noen av de samme kjennetegnene som røykerne, men de er mindre tydelige. Myten om at snusere er spesielt aktive i idrett stemmer ikke. De trener mindre enn de som ikke snuser, men mer enn røykerne. Alt i alt framstår ikke snuserne som en spesielt ressurssterk gruppe, sier han.
Studien bekrefter at røykerne blir stadig mer stigmatiserte, ifølge sosiologiprofessoren, men han er overrasket over funnene om snuserne.
- Mange tenker at snus er en guttegreie, men jentene begynner altså å snuse, det er blitt akseptert som del av en feminin pakke. Mye tyder på at trenden når stadig nye jenter. Dessuten er det mange som forbinder snusing med sunn ungdom som er aktive i langrenn og fotball, heller ikke det er spesielt dekkende.
Grunn til å feire
- Det er jo positivt at færre ungdommer røyker, men hvor alvorlig er det at så mange av dem begynner å snuse?
- Snus er mye mindre skadelig enn sigaretter. Snus har anslagsvis kun 10 prosent av skaderisikoen som røyking innebærer. Det ville selvsagt vært fint om ungdommer ikke begynte å snuse heller, men fra et folkehelseperspektiv er dette gode nyheter, og et hav av forskjell på situasjonen for ti år siden. Det er all grunn til å feire, mener Pedersen.
Annonse
Spørsmålet er om det er de samme ungdommene som før ville røykt som i dag snuser i stedet.
- En overgang til snus for ungdom som heller ville begynt å røyke, er heldig. Men dersom helt nye grupper, som ikke ville begynt å røyke, nå begynner å snuse, så er selvsagt ikke det like gunstig. Vi heller mot at en god del av ungdommene som nå snuser, ville ha røykt for ti år siden. Derfor mener jeg dette er en gledelig utvikling, sier Pedersen.
