Vi tygger nikotin som aldri før

Vi kjøper stadig mer nikotinholdige legemidler. Røykeslutt-medisin på resept, har derimot fått en knekk. Bivirkninger kan ha skylden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: NTB Scanpix)

Medikamenter til hjelp ved røykeslutt demper abstinensplagene, slik at den som skal slutte kan konsentrere seg om å bryte det innlærte røykemønsteret.

Salget av reseptfrie, nikotinholdige legemidler økte med 12 prosent i 2013. Førti prosent av nikotinholdige legemidler for røykeavvenning ble solgt utenfor apotek i fjor, i dagligvarebutikker og bensinstasjoner.

Det viser fersk salgsstatistikk for legemidler fra Folkehelseinstituttet.

To doser per innbygger

Også året før var det en tilsvarende økning.

- Det er ikke noe stort forbruk. Det kommer stadig nye smakstilsetninger og former på markedet som kan ha bidratt til økt salg, sier seniorrådgiver Solveig Sakshaug ved Folkehelseinstituttet.

Nikotinholdige legemidler til røykeavvenning ble tillatt solgt utenom apotek fra januar 2003. Salget har steget gradvis, og i fjor ble det solgt  vel 11 millioner doser nikotinholdige legemidler i Norge, det vil si to doser per innbygger. 

I tillegg til nikotintyggegummi, kan man få i seg nikotin gjennom sugetabletter, munnspray og plaster.

Bruker rundt 400 millioner kroner

Folkehelseinstituttet har ikke tall på hvor mye penger vi bruker på disse midlene, siden er fri prisfastsettelse på reseptfrie legemidler. Salg fra grossist utgjorde 164 millioner kroner.  

Dette vil grovt sett gi en omsetning på rundt 400 millioner kroner for nikotinholdige legemidler. 

Effekten er usikker

Men om disse midlene er veldig effektive er usikkert. 

- Det finnes flere studier av dette, sier Solveig Sakshaug ved Folkehelseinstituttet. 

- Andelen røykere går stadig ned, og det er mange årsaker til det, sier hun. 

Økt bruk av nikotinholdige legemidler kan også skyldes at de blir brukt i situasjoner hvor det ikke er tillatt å røyke.

Røykekutt på resept går ned

Det fins også reseptbelagte midler mot røyking. Det mest kjente er Champix, som har vareniklin som virkestoff. Salget av dette middelet sank med ti prosent i fjor, sammenlignet med året før.

Mens nikotinlegemidler tilfører nikotin, blokkerer vareniklin nikotinreseptorene i hjernen.

Nikotin frigjør dopamin, et kjent hormon som gir velværefølelse.

Ifølge produsenten virker Champix på to måter på nikotinreseptoren i hjernen, som er den viktigste reseptoren ved nikotinavhengighet.

Legemiddelet virker demper røykesuget delvis ved at det bidrar til å frigjøre dopamin, samt at det blokkerer effekten av nikotin. Nytelsen og belønningen ved å innta nikotin, reduseres. 

20 prosent røykfri etter ett år

Medisinen er blitt solgt i Norge siden 2006. Til sammen er det over 100 000 pasienter som har fått utskrevet Champix i Norge.

Middelet gir større sannsynlighet for å lykkes med å slutte å røyke enn ved placebo og nesten 47 prosent er røykfrie etter 12 ukers behandling, ifølge produsenten.

Men det er vanskelig å slutte å røyke på lang sikt. Normalt er bare 10 prosent røykfrie etter et år. Ifølge produsenten er 20 prosent røykfrie etter ett år ved hjelp av Champix.

Nedstemthet og selvmordstanker

Det er kjent at bruk av Champix i forbindelse med røykeslutt kan forårsake nedstemthet og adferdsendring. Legemiddelet er ikke anbefalt til pasienter med depresjon eller annen psykiatrisk sykdom.

Det er usikkert om de psykiske symptomene kan skyldes røykeslutt i seg selv, Champix eller kombinasjonen av røykeslutt og legemiddelet.

- Antallet meldte psykiske bivirkninger er ikke bekymringsfullt høyt i forhold til antallet brukere. Røykere har en noe høyere forekomst av sykdommer, også psykiske problemer, enn ikke-røykere, forteller Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens Legemiddelverk.

Legen må vurdere nøye

- Bivirkninger koblet til bruk av medisinen blir overvåket av de norske- og europeiske legemiddelmyndigheter. Risikoen for selvmordsrelaterte bivirkninger og depresjon, samt forholdsregler for å unngå disse, er omtalt i preparatomtalen til legemidlet.

Det er viktig at legen gjør en nøye individuell vurdering av pasienten før han skriver ut Champix, understreker Madsen.

Legemiddelverket har etter at medisinen ble godkjent i Norge mottatt til sammen 48 meldinger om psykiske reaksjoner: 10 tilfeller av selvmordstanker, hvorav ett tilfelle med selvmordsforsøk.

I tillegg er det meldt ett tilfelle av depresjon med selvmordstanker. Det har ikke vært meldt noen tilfeller av selvmord. 

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har foretatt en litteraturgjennomgang samt en nytte-/kostanalyse av legemidler til røykeavvenning under norske forhold. Den konkluderer med at legemidler til røykeavvenning er effektive.

Referanse:

Folkehelseinstituttet, Legemiddelforbruket i Norge 2009-2013

Powered by Labrador CMS