Forskerne trodde svært slanke mennesker bare var veldig fysisk aktive. Men resultatene viste det stikk motsatte.
(Foto: imtmphoto / Shutterstock / NTB)
Veldig tynne mennesker var lite fysisk aktive
Noen folk ser ut til å være nærmest immune mot vektøkning. Forskerne prøver å finne ut hvorfor.
I løpet av de siste tiårene har befolkningen i nesten alle land blitt tykkere. Noen grupper har steget mer i vekt enn andre. Men forskerne har sett økning i BMI i nesten alle grupper og samfunnslag.
Ingen regel er imidlertid uten unntak.
En liten gruppe mennesker ser ut til å være immune mot vektøkning og har en BMI på under 18,5, noe som klassifiserer som undervekt.
Dette tilsvarer en 165 centimeter høy kvinne med vekt på 50 kilo eller under. Eller en 180 centimeter høy mann som veier under 60 kilo.
Veldig lav vekt kan skyldes sykdom. Men en gruppe undervektige har god helse. Hva er det som gjør at de er så tynne?
Se, det vet vi forbausende lite om. Det er nemlig ikke forsket noe særlig på denne gruppa, og forskere og folk flest har antatt at de kanskje bare er veldig fysisk aktive.
Den antagelsen har Sumei Hu fra Chinese Academy of Science og kollegaene hennes tatt en nærmere titt på.
Stikk motsatt av forventet
Forskerne har sammenlignet fysisk aktivitet og energiomsetning i kroppen til 150 friske undervektige og en tilsvarende gruppe normalvektige kinesere.
Hu og co forventet å finne at de undervektige beveget seg mer enn de normalvektige. Tidligere studier, for eksempel fra Norge, har vist at en liten gruppe svært aktive kvinner ser ut til å være beskyttet mot vektøkningen som har rammet befolkningen.
Men resultatene i den nye studien viste det stikk motsatte.
De friske undervektige var gjennomgående mindre aktive enn de normalvektige. Målinger viste at de også brukte mindre energi på fysisk aktivitet.
De tynne satt mer i ro enn de normalvektige. Og når de var i aktivitet, dreide det seg for det aller meste om lette gjøremål. De undervektige tilbrakte mindre tid med moderat eller intensiv aktivitet, sammenlignet med de normalvektige.
Til tross for lite mosjon hadde de tynne likevel gode verdier for fettstoffer i blodet.
Ikke bare aktivitet
Så hva var det da som gjorde disse personene tynne?
Vekt er til syvende og sist bestemt av hvor mye energi kroppen forbrenner, i forhold til hvor mye energi den tar opp. Men regnestykket er komplisert.
En måte å forbrenne energi på er så klart fysisk arbeid. Men mye av energien vi bruker, går med til andre oppgaver, som fordøyelse, varmeproduksjon og vedlikehold av vev og organer. Denne hvileforbrenningen er avhengig av flere faktorer, som hvor mye muskler du har og hvor gammel du er.
Høyere hvileforbrenninge
Hu og kollegaene brukte tidligere data til å beregne hvor mye hver enkelt av deltagerne burde bruke både i hvileforbrenning og totalt. Så sammenlignet de dette med hvor mye energi hver av deltagerne faktisk svidde av.
Resultatene viste at de friske undervektige hadde en vesentlig større total forbrenning enn beregnet, og at dette skyldtes at de hadde en uventet høy hvileforbrenning.
Denne økte hvileforbrenningen så ut til å henge samme med høyere nivåer av noen stoffskiftehormoner.
Vi kan avkrefte hypotesen om at friske undervektige generelt er tynne på grunn av mye fysisk aktivitet, skriver Hu og kollegaene.
Samtidig skriver de at noe av effekten trolig også skyldes at disse personene spiser litt mindre enn de normalvektige. Dette må undersøkes i nye studier, før vi kan si noe sikkert.
Komplisert med BMI og fysisk aktivitet
Den nye undersøkelsen bekrefter konklusjonene fra en rekke nyere studier som viser at forholdet mellom BMI og fysisk aktivitet er svært komplisert.
På den ene siden er det ingen tvil om at bevegelse krever energi. Men hvordan dette slår ut på det totale energiforbruket er langt fra like enkelt. En studie viste for eksempel at folk ikke brant flere kalorier totalt, selv om de beveget seg mer.
Det kan rett og slett se ut til at kroppen kompenserer energiforbruket ved treningen ved å svi av mindre energi på andre oppgaver.
Dette kan være noe av forklaringen på at aktive barn i regnskogen ikke brukte mer energi totalt enn passive vestlige unger.
Når det gjelder økningen av overvekt og fedme i befolkningen, har flere studier vist at fysisk aktivitet trolig har lite å si.
To norske undersøkelser fra 2021 viste at forklaringen på fedmebølgen ikke kan være endringer i fysisk aktivitet på jobben eller på fritida.
Derimot finnes det mye dokumentasjon for at fysisk aktivitet er bra for helsa generelt. Selv en liten økning i aktiviteten kan senke risikoen for sykdom og for tidlig død.
Referanse:
Sumei Hu, Higher than predicted resting energy expenditure and lower physical activity in healthy underweight Chinese adults, Cell Metabolism, juli 2022. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
