Du finner dem på alt fra tredemøller til nettsider for fitness-interesserte:

Utregninger av hvor mange kalorier du blir kvitt ved å gjøre en viss mengde fysisk aktivitet.

For inntil ganske nylig har både forskere og folk flest antatt at energiregnskapet i kroppen er et relativt innlysende addisjonsstykke:

Energiforbruk = fast forbruk til grunnleggende kroppsfunksjoner + energi til fysisk aktivitet

Med andre ord – dersom du svir av 100 ekstra kalorier på trening, blir det totale energiforbruket ditt 100 kalorier høyere.

Men i de siste åra har det kommet stadig flere hint om at saken slett ikke er slik.

LES OGSÅ

Eksperter: – Et stort skifte i behandlingen av fedme

Brukte ikke flere kalorier med mer mosjon

I 2016 kom en oppsiktsvekkende studie.

Forskeren Herman Pontzer hadde brukt svært nøyaktige metoder til å måle det totale energiforbruket til mennesker med ulikt nivå av fysisk aktivitet. Resultatene viste forbløffende nok at energiforbruket deres var omtrent likt.

Ganske stillesittende mennesker så altså ut til å totalt forbrenne omtrent like mange kalorier som aktive folk.

Dette stemte også overens med tidligere undersøkelser som viste at tradisjonelle jeger- og sankerfolk hadde omtrent samme energiforbruk som mennesker med vestlig livsstil. Og det til tross for at stammefolkene beveget seg mye mer.

En annen studie viste at barn i regnskogen og vestlige unger brukte omtrent like mye energi.

Kan det være slik at kroppen justerer energiforbruket?

Altså – brenner den færre kalorier på grunnleggende kroppsfunksjoner eller ubevisste bevegelser for å kompensere for kaloriene den tapte på fysisk aktivitet?

Nå har Pontzer og en rekke andre forskere undersøkt saken nærmere.

Undersøkte svært mange

Det er dyrt og komplisert å undersøke energiforbruk med de mest nøyaktige metodene, som såkalt dobbeltmerket vann. Derfor blir studiene ofte små og usikre.

Denne studien er imidlertid et samarbeid mellom mange forskere og universiteter. De har samlet data fra flere undersøkelser og har dermed kunnet analysere og sammenligne aktivitet og energiforbruk hos 1754 mennesker.

Forskerne har også tatt med andre viktige opplysninger om deltagerne, som vekt, kroppsfett, kjønn og alder.

Til sammen ga dataene et bilde av energiforbruket til mennesker som lever et vanlig liv.

LES OGSÅ

Mer bevegelse brente ikke flere kalorier

Kroppen kompenserte

Resultatene bekrefter at kroppen faktisk ser ut til å kompensere for en del av kaloriene som brukes til fysisk aktivitet. Når en person økte aktiviteten, sank basalforbrenningen.

Bare 72 prosent av kaloriene deltagerne brant ved økt fysisk aktivitet kom med i regnestykket over det totale energiforbruket den dagen, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i Current Biology.

Det var individuelle forskjeller i hvor mye kroppen kompenserte. Men dette så ut til å være uavhengig av kjønn og delvis uavhengig av alder. Vekta hadde imidlertid mye å si.

De med fedme kompenserte mest

Resultatene viste at effekten ble større jo mer overvektige deltagerne var. Hos mennesker med fedme kompenserte kroppen for nesten halvparten av de forbrente kaloriene.

Hvis dette virkelig stemmer for hele befolkningen, betyr det at mennesker med fedme gjennomsnittlig vil ha betydelig mindre slankende effekt av fysisk aktivitet enn normalvektige.

De tykke kan altså trene like mye som de slanke, men vil likevel gå ned mindre i vekt. Kanskje er dette noe av forklaringa på at nesten ingen som har fedme klarer å bli kvitt overvekta.

LEs OGSÅ

Kan du bli tykkere uten å spise mer?

Vet ikke om fedme er årsak eller virkning

Det er fortsatt ikke mulig å si hvorfor tykke mennesker ser ut til å kompensere mer, skriver forskerne.

Har disse personene utviklet fedme delvis fordi de forbrenner mindre selv om de mosjonerer like mye som andre?

Eller er det slik at fedmen i seg selv endrer kroppen, slik at den begynner å kompensere mer for kaloriene den taper på trening? Altså – virker trening stadig dårligere jo tykkere du blir?

Pontzer og kollegaene mener det er svært viktig å finne ut av dette.

Kompliserte systemer

Vi trenger også mer forskning for å finne ut hva som skjer i kroppen når den kompenserer for kaloriene vi taper på fysisk aktivitet, skriver forskerne.

Kutter den i innsatsen til immunsystemet eller jobben med å reparere skader? Eller reduserer den ubevisst fysisk aktivitet, som fikling og fekting med armene?

En studie publisert i Scientific Reports i 2021 viste for eksempel at folk gjorde færre unødvendige armbevegelser når de ellers beveget seg mer.

Et annet spørsmål er hvor grensene går for kompensering. Hva skjer for eksempel med mennesker som trener veldig mye, som toppidrettsutøvere?

En tredje sak er de individuelle forskjellene.

Er genene med å bestemme hvor mye kroppen din kompenserer for kaloritapet ved trening?

I så fall kan det være mulig å forutsi hvem av oss som vil ha en god effekt av trening, og hvem som mister mye av virkningen fordi kroppen justerer ned forbruket andre steder.

Det gjenstår altså mye forskning. Men studiene som er kommet til nå, hinter om at kroppens omsetning og regulering av energi trolig er en smule mer komplisert enn mange hadde tenkt.

Referanse:

V. Careau, L. G. Halsey, H. Pontzer m.fl., Energy compensation and adiposity in humans, Current Biology, august 2021.

LEs OGSÅ

Bare 11 minutter med teit gange kan sikre dagsmålet for fysisk aktivitet