Mange har et mål om å gå 10.000 skritt om dagen, men få klarer det.

Det er heller ikke nødvendig for å få en god helsegevinst, viser denne norske studien.

Deltagerne hadde på seg et såkalt akselerometer. Dette er et apparat som registrerer absolutt alle skritt du går i løpet av døgnet. Altså ikke bar de skrittene du går utendørs.

De minst aktive deltagerne i studien gikk alt i alt rundt 4.500 skritt per dag.

De nest minst aktive gikk rundt 7.000 skritt per dag.

Det var først og fremst her – i overgangen mellom de minst aktive og de nest minst aktive – at forskerne fant den store helsegevinsten. Dødeligheten ble nesten halvert.

Beveger du deg mer enn dette, så flater risikoreduksjonen for tidlig død ut, fant forskerne.

Prisvinnende studie

– Våre funn sammenfaller med en rekke andre nyere studier, på tvers av ulike studiedesign, som slår fast betydningen av å øke aktivitetsnivået sitt litt.

– Dette funnet begynner derfor etter hvert å bli ganske sterkt.

Det sier Bjørge Herman Hansen. Han er professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder og Norges idrettshøgskole.

Hansen og de andre forskerne bak studien om helsegevinst ved gåing, har nettopp fått pris for beste vitenskapelige publikasjon i idrettsmedisin. Den fikk de under Idrettsmedisinsk Høstkongress 2021.

Ingen eksakt vitenskap

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert i mange studier.

Men dette er ingen eksakt vitenskap.

Det kan være vanskelig å forske på helsegevinsten av fysisk aktivitet, blant annet fordi det ligger så mange forstyrrende faktorer bak tallene.

Forskerne kan ikke bare sammenligne en gruppe som er fysisk aktive med en gruppe som er mindre aktive. Det kan nemlig ligge flere årsaker bak inaktiviteten, årsaker som gir dårlig helse. To eksempler er sykdom og røyking.

I tillegg har studier som dette en stor svakhet om forskerne benytter seg av spørreskjemaer som målemetode. For hvor fristende er det vel ikke å overdrive litt når du blir spurt om hvor mye du har beveget deg? Og hvor godt husker du egentlig hvor mye du gikk i forrige uke?

Om forskerne i stedet setter et måleapparat på folk – slik de norske forskerne gjorde i denne studien – så viser det seg at folk er mye mindre aktive enn de svarer i spørreskjemaer.

Norge har gode data

Blant annet på grunn av dette er det veldig få land i verden som har gode data på aktivitetsnivå i befolkningen.

– Men i Norge har vi det, mener Hansen.

Siden 2005 har forskere ved Norges idrettshøgskole, i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, regelmessig kartlagt fysisk aktivitet og fysisk form i den norske befolkningen. Det har de gjort med måleapparater festet til kroppen.

I alt 2.000 deltagere

Den norske forskergruppa har i denne nye studien tatt utgangspunkt i deler av datasettet de har samlet over mange år.

De har valgt seg ut 2.000 personer over 40 år. De ble alle i en uke utstyrt med en aktivitetsmåler som registrerte alle skritt i løpet av døgnet.

De mest aktive lå på i overkant av 11.000 skritt hvert døgn. De som beveget seg minst, hadde vanligvis rundt 4.600 skritt.

119 var døde

Ni år senere gikk forskerne inn i det som heter Dødsårsaksregisteret og så etter studiedeltagerne sine.

I alt 119 av dem var døde.

For å kvalitetssikre tallene sine og lete etter alternative forklaringer på hvorfor disse personene var døde tidlig, så forskerne etter dødsfall på grunn av blant annet røyking og diabetes.

– Vi har gjort vårt beste for å prøve å gjøre gruppene vi sammenligner så like som mulig, sånn at forskjeller vi sitter igjen med handler om hvor fysisk aktive folk er.

Noen opplagte svakheter

Hansen ønsker å være ærlig på at selv om de norske dataene kanskje er bedre enn de er i mange lignende internasjonale studier, så finnes det opplagte svakheter også i deres studiedesign.

– Vi finner sammenhenger. Men vi kan ikke påstå at det er årsakssammenhenger.

Forskerne vet heller ikke om noen av deltagerne kanskje var mer eller mindre aktive, akkurat den uka de gikk rundt og ble målt.

– Vi vet også at de som er med i studier, er litt mer selektert enn de som ikke er med i studier. Vi får derfor kanskje med noen personer som er litt mer aktive til daglig.

Oppsiktsvekkende store forskjeller

Den forskjellen forskerne finner mellom gruppen som var minst fysisk aktive og gruppen som var nest minst aktiv, er oppsiktsvekkende stor.

– Dette er funn som må bekreftes av andre studier for å sette to streker under svaret, sier Hansen.

– Men samtidig peker flere andre store og gode undersøkelser i samme retning, noe som styrker funnene våre.

– Viktig forskning

Bente Morseth er professor i fysisk aktivitet og folkehelse ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun mener at studien er interessant, ikke minst fordi den er lett overførbar til folkehelseråd. Dette er veldig viktig forskning som viser hvor lite som skal til for at man får en betydelig helsegevinst, mener hun.

– Det å gå tur er en lavterskelaktivitet som er oppnåelig for de fleste. Risikoen for tidlig død er betydelig redusert, selv ved et ganske lavt antall steg per dag.

Morseth mener at studien har mange styrker.En av dem er at aktiviteten blir målt med akselerometer for å unngå at deltakerne rapporterer feil. En annen er at den har lang oppfølgingstid.

Det er også justert for en rekke faktorer, slik at man kan ekskludere en rekke alternative forklaringer.

– Jeg tenker at det er kun mindre svakheter ved studien, for eksempel at en relativt lav andel av de inviterte deltok i studien, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Kan ikke lenger overses

Hvis disse funnene blir bekreftet, kan ikke dette lenger overses i folkehelsedebatten, mener Bjørge Herman Hansen.

I dag oppfyller kun én av tre voksne i Norge anbefalingen for fysisk aktivitet.

Den sier at vi bør være fysisk aktive i omtrent 30 minutter daglig, med moderat til høy intensivitet.

– Når forskningen nå etter hvert begynner å bli tydelig på at det er så mye å hente i å bare være litt mer aktiv, må vi gjøre noe med det folk opplever som en barriere for aktivitet, mener Hansen.

Det som ofte rapporteres som barrierer, er at folk ikke har tid eller ikke er trygge på hvor de kan gå utendørs.

– Derfor er det viktig for samfunnet å legge opp til tilgjengelige og aktivitetsvennlige nærområder. For eksempel turstier og åpne byrom, mener Hansen.

Referanse:

Bjørge Herman Hansen m.fl: Step by step: Association of device-measured daily steps with all-cause mortality—A prospective cohort Study, Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, mai 2020