– Elever som ikke har bakgrunn fra idretten er i praksis fratatt muligheten til å kunne oppnå de høyeste karakterene i faget, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix)
– Elever som ikke har bakgrunn fra idretten er i praksis fratatt muligheten til å kunne oppnå de høyeste karakterene i faget, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix)

– En sekser i kroppsøving krever at du er god i idrett

Toppkarakterene er forbeholdt de som har bakgrunn fra idretten, viser ny forskning.

Publisert

– Å være dyktig i kroppsøving betyr blant annet å vise fram idrettslige ferdigheter, og særlig ferdigheter i de tradisjonelle ballspillene, sier førstelektor Erik Aasland ved OsloMet.

Han har studert hvordan kroppsøvingsundervisning foregår ved fire videregående skoler i Oslo i sitt doktorgradsarbeid.

«Hvorfor får jeg firer og ikke femmer?»

I en av undervisningsøktene Aasland observerte, henvendte en av elevene seg til læreren og spurte:

«Hvorfor får jeg firer og ikke femmer? Jeg gir alltid 100 prosent i timene og jeg elsker å være fysisk aktiv.»

Hvorpå læreren svarte:

«Du har ikke ferdigheter til å få fem, enkelt og greit! Men jeg er enig i at du har god innsats.»

– Det er problematisk at lærerens vurderingspraksis ikke gjenspeiler det som gjøres i undervisningen. Læreren vurderer idrettslige ferdigheter utover det man kan forvente at elevene kan tilegne seg i kroppsøvingstimene, sier Aasland.

– Elever som ikke har bakgrunn fra idretten, og da særlig ballspill, eller som ikke trener mye på fritiden, er i praksis fratatt muligheten til å kunne oppnå de høyeste karakterene i faget.

Disse elevene kan imidlertid forbedre karakteren sin ved å vise innsats. God innsats hjelper imidlertid elevene kun et stykke på vei, men ikke til toppkarakter, poengterer han.

Erik Aasland er førstelektor ved OsloMet. (Foto: Kari Aamli)
Erik Aasland er førstelektor ved OsloMet. (Foto: Kari Aamli)

Innsats kan være mer enn bevegelse

Det er viktig at elever viser innsats i kroppsøvingstimene, og et hovedfunn er at lærerne lett kan se hvem som viser innsats.

En tydelig måte å vise god innsats på er å stå på og jobbe hardt. Elever som beveger seg lite eller står stille viser dårlig innsats.

– Innsats er med andre ord noe synlig, og i den forbindelse problematiserer jeg om ikke elevene også kan tenkes å ha innsats og lære, selv om de ikke beveger seg så mye, sier Aasland.

Fysisk aktivitet brukt som straff

Aasland har observert 92 undervisningsøkter og snakket med elever og lærere for å finne ut hvordan undervisningen i kroppsøving foregår.

Aasland ønsker å synliggjøre og problematisere forhold som ofte tas for gitt av lærere og de som utdanner lærere i kroppsøving.

For eksempel forteller forskeren at intensiv aktivitet blir sett på som fordelaktig, fordi det gir gevinster for elevenes fysiske form og helse.

Men under feltarbeidet så Aasland at den samme fysiske aktiviteten også ble brukt som straff i kroppsøvingstimene.

– Det kan være at en som bråker, må ta ti ekstra spensthopp. Eller at det tapende laget i stafetten må ta noen ekstra pushups. Dette er praksiser og tradisjoner som stammer fra militæret, noe som viser kroppsøvingens historiske knytning til militæret, sier han.

Aasland mener at en slik bruk av fysisk aktivitet fremstår som paradoksal.

– I det ene øyeblikket brukes høy aktivitet som noe fordelaktig for elevers helse, mens den samme aktiviteten i neste øyeblikk brukes som straff, sier han.

– Men de ekstra øvelsene ser ikke ut til å oppleves som straff, noe som tyder på at praksisen er såpass innarbeidet i undervisningen, at verken elever eller lærere reflekterer over det.

Referanse:

Aasland, E.: Konstitueringen av “kroppsøving” - En diskursteoretisk studie av undervisningspraksiser i videregående skole. Doktorgradsavhandling ved OsloMet. (2019)