En oppfinner i Petter Smarts ånd jobber på fôrfabrikken Fôrtek på NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Med kreativt tankespinn, enkle midler og lidenskap for faget har overingeniør og teknisk sjef Ismet Nikqi endret innmaten i en maskin, og det kan endre tilsvarende maskiner i hele fôrindustrien.

Forbedringen gjør at pelletsen med fôr ikke så lett knuser eller brekker av i biter.

Mer fôr kommer frem til fisken

Det er flere fordeler med oppfinnelsen. Spesielt ved fôring av fisk i oppdrettsanlegg. Oppdrettsfisk fôres ved at trykkluft sender fôrpellets fra en stor beholder gjennom slanger frem til merden, innhegningen der fisken bor. I god fart spres pelletsen over fisken i merden. 

Men under produksjon i fôrfabrikken får pelletsen så hard medfart at det oppstår krakeleringer, små brudd eller sprekker. Bruddene vises ikke utenpå, men når pelletsen fraktes til anlegget og under utmating, går noe av pelletsen i stykker.

– De små bitene blir med ut i fôringsslangene. Siden de har en relativt stor overflate og er klebrige, fører det til at de blir sittende fast som klumper i slangene, omtrent som åreforkalkning, sier Olav Fjeld Kraugerud, som er senterleder ved Fôrtek.

Når det lages 100 kilo fôr, vil for eksempel 95 kilo havne hos fisken. Hvis pelletsen kommer hel frem, vil kanskje så mye som 99 kilo havne hos fisken.

I tillegg til tapet av fôr må hele fôringsanlegget vaskes med jevne mellomrom. Og når slangene kan være inntil to kilometer lange er det også mye penger å spare på mindre behov for vedlikehold og vask.

Følger også med noen bonuser

Når all pelletsen har jevn størrelse og tyngde, vil de synke likt. Fisken liker dessuten best de store bitene.

Hvetestivelse tilsettes i fôrblandingen for å holde pelletsen sammen og fungerer som lim. Fisken kan fordøye karbohydratene i hveten, og det er en billig fôringrediens.

– Det er for så vidt ikke noe mål å bruke mindre hvetestivelse i fôret, men det er en mulighet på grunn av den mer skånsomme tillagingen, sier Kraugerud.

Andre bonuser er at metoden gjør at prosessen med å lage fôr krever mindre energi. Det støver mindre og andel fôrstøv og knekte pellets som må siktes og sendes på nytt igjen inn i prosessen i fôrfabrikken, blir mindre.

En kort innføring i å lage fôr

Å lage fôrpellets består av tre delprosesser. Først blandes alle tørre ingredienser i en mikser. Så sendes blandingen inn i det som kalles en ekstruder hvor det tilsettes vann. En ekstruder er en lang skrue inne i en sylinder som er vid i den ene enden og trang i den andre. Skruen elter og bearbeider fôret, som på veien mot den trange enden stadig får mindre plass. Ved enden av skruen skvises fôret ut gjennom en plate med hull.

Fôret hadde sett ut som spagetti hvis det ikke var for kappemekanismen som kutter fôrspagettien til ønsket lengde på pelletsen.

Siste del av prosessen, som er tilsetting av olje, foregår i en såkalt vacuumcoater. Det er her nyvinningen ligger.

Pelletsen puttes inn i en stor rund beholder som roterer rundt sin egen akse. Olje tilsettes, og inne i beholderen er det montert vinger som kaster pelletsen rundt slik at oljen blir jevnt fordelt. Luften i beholderen suges ut så det blir vakuum. Så slippes luft inn igjen. Siden det er bitte små tomrom i pelletsen, suges oljen inn.

Krakeleringen, bruddene og sprekkene i pelletsen oppstår i stor grad når vingene inne i coateren slår pelletsen rundt. Der var her Nikqi fikk ideen til en mer skånsom behandling.

Begynte i en bøtte

Inspirert av erfaring han har fått fra andre som har forsøkt det samme, og av å lese en artikkel hvor myndighetene i Brasil satte en øvre grense for mengde knust pellets til fem prosent, fant Nikqi fram en bøtte og litt fôr som var til overs etter en produksjon i fôrfabrikken.

Han skaffet en billig vakuumpumpe som passet til bøtta, og utprøvingen var i gang.

I første omgang fikk hendene hans den samme arbeidsoppgave som vingene inne i coateren.

– Da jeg brukte hendene som vinger til å fordele oljen rundt pelletsen, så jeg jo på det ferdige fôret at sprekkdannelsene i pelletsen ble mye mindre enn etter en vanlig runde i coateren, sier Nikqi.

Begeistret over resultatene fra bøtta, søkte Nikqi om litt støtte til utvikling av ideen hos Næringslivskontoret ved NMBU, og det fikk han.

Prototypen ruller inn

Trinn to var en prototype. Bøtta ble satt bort og inn trillet en liten sementblander. En vakuumpumpe ble montert på sementblanderen. Så var det utforming av nyvinningen, vingene inne i sementblanderen.

– Målet var å utforme og montere de på en slik måte at det ga en like skånsom behandling av pelletsen som det hendene mine i bøtta gjorde, sier Nikqi.

I likhet med Petter Smart brukte Nikqi de midlene han hadde tilgjengelig.

– Jeg tok en tur på bakrommet og fant noen metallbiter og noen hylleplater vi hadde liggende.

Etter tegning, utforming, tilpassing av metallbitene, hjelp til montering, en del prøving, feiling og testing var Nikqi sikker i sin sak. Utformingen av vingene i sementblanderen ga en mer skånsom behandling og fortsatt jevn fordeling av oljen i blandingen. Pelletsen ruller rundt i stedet for å bli slått og kastet rundt.

– Det var flere hele pellets og færre brudd i pelletsen som kom ut av sementblanderen enn det som kommer ut av den vanlige vacuumcoateren. Synketester viste at pelletsen sank mer likt i vann enn vanlig pellets, sier Nikqi.

Så var det å selge idéen

Det å selge en idé er jo ikke alltid lett, selv om idéen er god. Men en besøkende representant fra maskinprodusenten Amadeus Kahl i Tyskland fattet interesse.

Kahl er blant annet produsent av maskiner til fôrindustrien, og det er maskiner som har kapasitet til å prosessere atskillige tonn med fôr på en dag.

Selv om Nikqi hadde klokkertro på oppfinnelsen sin, var han litt bekymret da en delegasjon fra Kahl litt senere kom til NMBU og Fôrtek for å se på den. Han lurte på hva de ville synes om den lille sementblanderen med kapasitet på 16 kilo.

– Jeg tenkte at de kanskje kom til å le da de fikk se den, og det gjorde de, sier Nikqi.

Men interessen for innsiden av sementblanderen tok fort over oppmerksomheten. Interessen ble stor at Kahl nå har laget en egen prototype, og de vil etter hvert begynne å produsere vacuumcoatere med Nikqis vinger.

– Hvorfor har ingen tenkt på det tidligere?

– Det har vi også lurt på. Mest sannsynlig fordi dagens vaccumcoatere og fôret som lages i den, selger bra som det er. Kanskje ingen har sett nødvendigheten og fordelene av å gjøre noe med det, sier senterleder Olav Fjeld Kraugerud.

– Det er ingen ulemper, bare fordeler med den nye coateren, og maskinmessig er den enkel. Nikqi-coateren kommer nok til å bli standard i alle fôrfabrikker, sier Kraugerud.