– Lusespising er hele grunnen til at rognkjeksen er interessant for oss, men langt fra alle er like hissig på denne menyen. Det er foreløpig en god del usikkerhet rundt hvor stor andel av dem som vil spise lus, sier Atle Mortensen, som leder Nofimas forskning på rognkjeksen.

Noen anslår 30–40 prosent, andre mener at godt over 50 prosent har egenskapen.

I fjor fikk forskere ved Akvaplan-niva tilgang på ni ulike rognkjeksfamilier som Nofima hadde produsert. Disse ble satt ut i laksemerd ved Gildeskål Forskningsstasjon på Helgeland.

En superfamilie

– Der fant de ut at blant disse ni familiene var det én som utmerket seg meget sterkt ved å spise lus, mens andre familier ikke spiste lus overhodet. De foretrakk pelleten som laksen fikk, forklarer Mortensen.

Nofima-forskerne tok derfor søsken fra den ivrigste lusespiserfamilien og brukte dem som stamfisk for noen nye rognkjeksfamilier. De har også laget noen familier basert på familiene som ikke spiste lus.

I alt er det blitt 63 familier som i år skal sjekkes ut i litt større skala. Så snart rognkjeksen blir stor nok, skal den ut i laksemerd for å testes for lusespising under mest mulig autentiske omgivelser.

– Fjorårets testing på Helgeland var eneste tilfelle hvor vi har kjent familien til rognkjeksen som ville spise lus. Det er et veldig lite materiale vi har tilgang til foreløpig, men resultatene tyder på at lusespising kan være arvelig betinget, sier Mortensen.

Morsom snacks

Rognkjeksen ser åpenbart ikke på lakselus som matauk. Kanskje er den mer som snacks. De liker smaken eller synes den er morsom å spise.

– Noen spiser bare et par-tre, mens andre kan ha mer enn femti lakselus i magen, sier Mortensen.

Nå vil forskerne prøve å finne metoder som gjør det enklere å telle hvor mye lus hver enkelt rognkjeks spiser.

Naturlig symbiose

Mortensen sier rognkjeksen og laksen også i vill tilstand har en slags symbiose.

– De fleste som har fisket med laksenot, har opplevd å også få små rognkjeks sammen med laksen. Vi vet fortsatt ikke om dette beror på tilfeldigheter, eller om de to artene på noen måte har nytte av hverandre.

Rognkjeksen er ifølge Mortensen ikke spesielt kresen. Den suger seg fast i alt og spiser det den måtte komme over. I merdene spesialiserer enkelte seg på å ta lakselus, andre foretrekker fôret som laksen får eller spiser på det de måtte finne på nøter og alt annet av faste installasjoner.

De svømmer svært lite og suger seg fast i alt mulig, til og med hverandre. Forskerne har blitt svært fascinert av den lille, runde skapningen.

– Den oppfører seg helt annerledes enn laks som stort sett bare svømmer i ring og ikke reagerer på annet enn lyden fra fôrslangene. Rognkjeksen er nysgjerrig og kommer for å hilse på. Den søker i omgivelsene sine og er opptatt av å utforske nye ting, sier forskeren.

Rognkjeksen har også en annen egenskap det kan være nyttig å avle på. Den tiltrekker seg lett bakteriesykdommer. Fortsatt er denne testingen i en tidlig fase, men alt tyder på at man kan avle fram rognkjeksfamilier som er mer resistent mot sykdommer.

– Kan dette i tillegg kombineres med lusespising, kan arbeidet bli veldig verdifullt for laksenæringen, sier Mortensen.