Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Avfallsstoffer fra landbasert fiskeoppdrett kan utnyttes som en ressurs. (Foto: Geir Helge Johnsen)
Landbasert ferksvannsoppdrett
Norsk landbasert ferksvannsoppdrett kan i all hovedsak deles i to: yngel og settefiskproduksjon av laksefisk, og innlandsoppdrett av røye og ørret.
Yngel- og settefiskproduksjonen er desidert størst, og produserer store mengder avfallsstoffer som slippes ut til sjø. Innlandsoppdrett er lite til sammenligning, men utslipp av avfallsstoff til vassdrag er strengt regulert.
Ved overgang til resirkuleringssystem, kan avfallsstoffene samles opp og utnyttes i mye større grad enn tidligere. Integrert produksjon av fisk og planter representerer en lovende anvendelse av næringsstoffene i avløpsvannet.
Næringsstoffene i oppdrettsslammet kan utnyttes enten som gjødsel eller videreforedles via mikrobiell omdannelse i reaktorer til biodrivstoff. Sistnevnte anvendelse krever ofte en høy grad av behandling og tilførsel av annet organisk avfall som gjør den relativt kostnadskrevende. Men høye energikostnader og deponeringsavgift for slam kan gjøre en slik behandling fordelaktig.
(Kilde: Niva)
Store mengder avfallsstoffer slippes ut i sjøen fra landbaserte fiskeoppdrett langs hele kysten.
Avfallsstoffene er et miljøproblem som kan påvirke dyr og planter negativt. Men nå har forskere gjort avfallet til ressurs.
– Hvis avfallsstoffene samles opp og brukes som gjødsel i veksthus og i landbruket, eller foredles til biogass, utgjør de en ressurs og ikke et problem, sier Ole-Kristian Hess-Erga ved Norsk institutt for vannforskning.
– Slik bruk av avfallsstoffer vil bedre ressursutnyttelsen, redusere miljøbelastningene, øke inntjeningen og bærekraften både for oppdretterne og samarbeidende industri, sier han.
Større anlegg
Norsk landbasert yngel- og settefiskproduksjon endres til større og færre enheter hvor vannet resirkuleres og renses for avfallsstoffer.
Både avløpsvannet og avfallsstoffene som fjernes fra vannet inneholder en rekke ulike næringssalter og organisk materiale som er mer konsentrert enn tidligere siden en større andel yngel og settefisk produseres i resirkuleringsanlegg.
Avløpsvannet filtreres for partikler som kan brukes til gjødsel eller som biomasse i energiproduksjon. (Foto: Geir Helge Johnsen)
I et samarbeidsprosjekt med en fiskeoppdretter og et gartneri har forskerne funnet en metode for å bruke avløpsvann og oppdrettsslam fra landbasert fiskeoppdrett, både som gjødsel til planter og som energibærer. Hensikten er å redusere miljøbelastningen ved utslipp.
Avløpsvann og slam
For å vurdere om det i det hele tatt kunne være aktuelt å bruke avløpsvann og slam til plantegjødsel, måtte forskerne kartlegge kvaliteten på avløpsvannet over tid.
Overvåkingen av vannet viste tydelige variasjoner i både vannkvaliteten og mengden avfallsprodukter. Næringsinnholdet varierte etter driftsintensitet, fiskestørrelse og rensetiltak.
Avløpsvannets innhold av plantenæringsstoffer som nitrat, fosfat, bor og kalsium viste størst variasjon, og skyldes at de er direkte relatert til fôrmengde, tilsetninger og råvannskvalitet.
Liljene trivdes i avløpsvannet
Forskerne testet om avløpsvannet kunne erstatte vanlig gjødsel for produksjon av liljer og salat. Et reservoar med avløpsvann fra smoltproduksjonen ble koplet til vanningsbordet med liljene.
Liljer vokser utmerket med avløpsvann fra oppdrett som næringsløsning. (Foto: Ole-Kristian Hess-Erga/Niva)
Liljeforsøket viste at liljer dyrket med avløpsvann og liljer dyrket med kommersiell næringsløsning ikke kunne skilles kvalitetsmessig fra hverandre.
Annonse
– Samkompostering av oppdrettsslam og liljerester er mulig, og kan danne et godt vekstsubstrat for veksthusproduksjon av liljer, sier Hess-Erga.
Salatforsøket viste imidlertid sterkt redusert vekst for salatplanter dyrket på avløpsvann, sammenlignet med salat dyrket med vanlig plantenæring. Årsaken var at vannet både hadde et noe høyt saltnivå og pH-verdi, og dette svekket veksten.
– Andre plantesorter med høyere salttoleranse vil sannsynligvis trives bedre med et slikt avløpsvann, sier Hess-Erga.
Salatforsøket ble driftet som et hydroponikk-system (uten jord) hvor plantene fikk tilført avløpsvann med jevne mellomrom. Salaten fikk redusert vekst. (Foto: Ole-Kristian Hess-Erga/Niva)
Planter som rensemetode
Forskerne vurderte også om planter kan brukes som rensemetode for å redusere nivået av metaller og organisk materiale i avløpsvann.
Dette er gunstig hvis vannet skal resirkuleres tilbake til fiskekarene, eller slippes ut til miljøet.
– Resultatene fra salatforsøket viste at plantene tar opp metaller som kobber og aluminium, som er giftige for fisk. Innholdet av disse metallene ble målt i salaten, og overskred ikke grenseverdiene for mat til mennesker, sier Hess-Erga.
Oppdrettsslammet har absolutt et næringspotensial, men bruken og mengden bør tilpasses anvendelsesområde, konkluderer forskerne. De mener at valg av slambehandlingsmetode bør baseres på utslippstillatelser, kostnader og muligheter for lokalt samarbeid og anvendelse.
Samkompostering av oppdrettsslam og annet organisk materiale er mulig, men krever videre optimalisering for å danne et godt vekstsubstrat eller som biomasse i en energiproduksjon.
– For større oppdrettsanlegg kan et samarbeid om energiproduksjon med andre biomasseleverandører som jordbruk, slakteri og kommunale renholdsverk være et alternativ, sier Hess-Erga.
Annonse
Deltakere i prosjektet var Hardingsmolt, Berge Gard og Gartneri, Norsk institutt for vannforskning, Akvaplan-niva, NTNU Samfunnsforskning og Norsk landbruksrådgiving veksthus. Prosjektet har vært delfinansiert av Marin tilskotsordning i Hordaland, Hordaland fylkeskommune.
