Sukkertare (<em>Laminaria saccharina</em>). (Foto: SINTEF)
Sukkertare (Laminaria saccharina). (Foto: SINTEF)

– Bør kunne 20-doble produksjonen av tang og tare

Innen 2050 kan Norge produsere 20 millioner tonn tang og tare til en årlig verdi av 40 milliarder kroner. – Halvparten kan produseres i oppdrettsintensive områder, mener forskningsleder Aleksander Handå.

Publisert

Om prosjektene

 

«MACROSEA - A knowledge platform for industrial macroalgae cultivation»

Prosjektperiode: 2016–2019

Prosjektledelse: SINTEF Fiskeri og havbruk

Samarbeidende institusjoner: NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT – Norges arktiske universitet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva.

Industripartnere: Austevoll Seaweed Farm, Biokraft, Folla Alger, Hortimare, Ocean Forest, PE Reefs, Seaweed og Seaweed Energy Solution.

«EXPLOIT – Exploitation of nutrients from Salmon aquaculture»

Prosjektperiode: 2012–2016

Prosjektledelse: SINTEF Fiskeri og havbruk

Samarbeidende institusjoner: NTNU, Havforskningsinstituttet og Bellona.

Konferanse

Aleksander Handå var en av 140 forskere som presenterte sine forskningsresultater på konferansen «Havbruk 2016» i Bodø 18.–20. april. Konferansen ble arrangert av Forskningsrådet sammen med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Tekna Havbruk og Fiskehelse og samlet mer enn 400 deltakere fra forskning, næringsliv og forvaltning. 

Rundt 60 prosent av fôret som laksen spiser, kommer ut igjen som avføring. Laksegjødsel er i likhet med husdyrgjødsel effektiv næring for tang og tare som kan brukes til både menneskemat, fôringredienser og fornybar energi. Etterspørselen er sterkt økende.

Flere store lakseprodusenter prøver nå ut samproduksjon av alger og laks, det som på fagspråket kalles integrert multitrofisk akvakultur (IMTA).

Store muligheter

Forskere har bekreftet tarens formidable evne til å resirkulere slike næringssalter.

– På et areal tilsvarende en fotballbane kan vi dyrke tare som gir 25 tonn tørrstoff. Til sammenligning får vi 4–5 tonn korn fra samme areal, sier forskningsleder Aleksander Handå ved SINTEF Fiskeri og havbruk.

I dag er norsk tang- og tareproduksjon hovedsakelig basert på høsting av vill tare. Rundt 200 000 tonn tare tråles opp fra havbunnen årlig.

Handå mener årsproduksjonen bør kunne 20-dobles innen 2030, til fire millioner tonn. Til sammenligning produseres det i dag 30 millioner tonn tang og tare på verdensbasis.

– Ifølge rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» har Norge potensial til å produsere 20 millioner tonn. Det tilsvarer en årlig verdiskaping på 40 milliarder kroner, sier Handå.

Miljøriktig arealutnyttelse

Rundt halvparten, 10 millioner tonn, av det fremtidige volumet kan produseres i områder med mye oppdrett, mener Handå. Han mener IMTA-begrepet gjerne kan redefineres, og at produksjon av alger ikke behøver å bli helintegrert med lakseproduksjon.

– Tare fanger CO2 og kan binde store mengder nitrogen og fosfor. Opptak av næringssalter er naturlig nok størst nært oppdrettsanlegget. Selv om plantene ikke vokser like raskt, vil de stå for et betydelig positivt opptak av næringssalter lenger unna oppdrettsanleggene også, argumenterer Handå og fortsetter:

– Dyrking av tang og tare kan redusere miljøbelastningen og utnytte kapasiteten for biomasseproduksjon innenfor områder som allerede er avsatt til havbruksnæring.

For å nå målet om en femdobling av lakseproduksjonen trenger laksenæringen rundt 4000 nye kvadratkilometer sjøarealer.

– Vi har en lang kyst med plass til mer lakseoppdrett. For å dyrke 20 millioner tonn alger, trenger vi i tillegg 1200 km2. 2030-målet vil kreve 250 km2, sier Handå.

Til sammenligning legger kornproduksjonen på 1,3 millioner tonn beslag på 2800 km2.

– Fôringredienser bør produseres i havet og ikke på land. Med kortreist fôrråstoff fra tang og tare kan vi redusere importen av soya fra Brasil. Lavere CO2-utslipp fra transport og økt selvforsyning til fôrindustrien er en vinn-vinn situasjon for norsk sjømatproduksjon, mener Handå.

Grønt skifte

Forskerne kan allerede produsere taresporer fram til kimplanter som kan settes ut i sjøen. Der vokser de fra noen millimeter til to meter på bare noen måneder.

For å gjøre produksjonen industrielt interessant trengs det teknologiske løsninger og metoder. Handå leder et prosjekt som håper å kunne utvikle industrielle løsninger for makroalger som sukkertare, butare og søl.

– Det skjer mye spennende innenfor både produksjon og bruk av råstoffet. Alger kommer til å stå sentralt i det grønne skiftet, mener Handå.