Kronikk: Et begivenhetsrikt havforskningsår

Kanskje den viktigste saken i 2009 var konstateringen av høyere konsentrasjoner av lakselus i oppdrettsanleggene i Sør-Norge høsten 2009.

Publisert
(Foto: Alexandra Morton)
(Foto: Alexandra Morton)

2009 - en kronikk verdt?

forskning.no har invitert inn en rekke fagpersoner til å oppsummere forskningsåret 2009 på sitt fagfelt i en kronikk.

Havforskningsinstituttet

Har sitt hovedvirke innenfor forskning, overvåkning og rådgivning relatert til fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning.

Har også betydelig aktiviteter innenfor havmiljø, havbunnskartlegging, og fiskerifaglig utviklingssamarbeid.

Virksomheten har betydelige internasjonale kontaktflater.

Noen steder er det klare indikasjoner på at lakselusen blir resistent mot kjemikaliene som brukes for avlusing. De ville laksebestandene i elvene i Hardangerfjord-området vurderes som spesielt utsatt på grunn av høy dødelighet på utvandrende smolt og stort innslag av rømt oppdrettslaks i elvene.

Samlet ledet dette til at Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gav en tilrådning til Mattilsynet om å utvikle en soneinndeling med tilhørende brakkleggingsperioder av havbruksaktiviteten langs kysten.

Slik jeg ser det var dette vårt klart mest skjellsettende forvaltningsråd i 2009, fordi det på sikt vil kunne komme til å påvirke selve strukturen i norsk havbruksnæring, der hovedutfordringen er å utvikle en bærekraftig næring som opprettholder høy produksjon og lønnsomhet samtidig som vi klarer å ta vare på våre ville laksebestander.

Fiskemengder

I løpet av 2009 kunne vi generelt sett konstantere de største fiskemengdene i Barentshavet og Norskehavet siden vi begynte systematisk ressursovervåkning og fiskerirådgivning.

Dette har sammenheng med at fiskeriforvaltningen har klart å begrense og innrette fiskeriene på ganske optimale måter, og ikke minst gode produksjonsforhold under gunstige klimatilstander.

Noen mindre bestander er imidlertid på foruroligende lave nivåer og fortsatt utsatt for overfiske. I Nordsjøen er situasjonen fortsatt ikke god for bestander som sild, torsk og tobis, mens andre bestander er i bedring. Beklageligvis er det nå brudd i forvaltningssamarbeidet med EU, men løsninger vil forhåpentligvis komme på plass ganske raskt i 2010.

Overfiske

Internasjonalt er det fortsatt fokus på overfiske blant annet på bestander som atlantisk tuna. I løpet av 2009 kom det gledelige meldinger om at bestanden av torsk utenfor New Foundland nå er raskt på vei tilbake. Denne bestanden har vært beskattet siden baskerne oppdaget den for ca. 500 år siden, men overfiske og vanskelige miljøforhold gjorde at bestanden kollapsen tidlig på 1990-tallet.

Vi har lagt bak oss et begivenhetsrikt havforskningsår med observasjoner av makrell lengre vest enn noen gang tidligere, torsken til dels langt nord i Barentshavet, og kartlegging av bunnfauna på mer enn 2000 meters dyp på eggakanten i Barentshavet, og måling av skremmeeffekter av seismikk utenfor Vesterålen i sist sommer.

Lysregime og måltider

Av våre om lag 200 publikasjoner vil jeg trekke frem arbeidet til Torstein Harboe og Anders Mangor-Jensen med flere i mai – nummeret av Aquaculture om viktigheten av definert lysregime og avgrensede måltider for å få normalutvikling av kveitelarver i oppdrett. Dette kan få stor betydning for utviklingen av norsk marint oppdrett. Samtidig er arbeidet med på å markere slutten på næringsrettet havbruksforskning ved Havforskningsinstituttet.

"Ole Arve Misund."
"Ole Arve Misund."

Gjennom våre forskningsaktiviteter etterstreber vi å utvikle en økosystembasert fiskerirådgivning, og samtidig gjennomføre våre undersøkelser med så stor presisjon og så liten usikkerhet som mulig.

Vi må derfor gjøre målinger og observasjoner av endringene i våre økosystemer flere ganger per år og i forskjellige årstider. Men vi har kommet til, etter betydelig innsats, at det holder å mengdemåle de store fiskebestandene en gang per år; torsken og hysa i Barentshavet om vinteren, norsk vårgytende sild i Norskehavet i mai, og lodda i Barentshavet i september.

Mat nok?

Med de store fiskebestandene vi har i de nordlige havøkosystemene, er det betydelig debatt om det produseres mat nok i havet. Undersøkelsene fra Barentshavet tyder på at produksjonen av plankton og fødefisk som lodde er stor nok for torskebestanden.

Vi er ikke like sikre på at det produseres plankton nok i Norskehavet for bestandene av norsk vårgytende sild, kolmule og makrell. Kanskje er det slik at laksesmolten som utvandrer sist til Norskehavet er den som mest av alt merker at andre bestander har forsynt seg godt.

Uenighet med oljeindustrien

Innenfor den tradisjonelle fiskerirådgivningen er det liten debatt og heller ikke særlig uenighet med næringen som er hovedbrukerne av våre råd og kunnskaper. Med oljeindustrien har vi en betydelig og profilert uenighet om disponering av de spesielt verdifulle gyteområdene på Møre-bankene og i Lofoten – Vesterålen.

Utviklingen av økosystembasert fiskeri- og havmiljørådgivning krever nye kunnskaper, bedre og mer data, og innebærer et mer langsiktig utviklingsløp enn det vi trodde for noen år siden.

Det er viktig å holde fast ved at dette er et langsiktig utviklingsmål for å få en bærekraftig utvikling av våre fiskerier, vår havbruksnæring, og i disponeringen av våre havområder til ulike næringsaktiviteter.