Laksen fra alle forsøksgruppene hadde fin rødfarge. (Foto: Wilhelm Andreas Solheim)
Oppdrettslaksen har jevnt over god kvalitet, men innimellom kan laksefileten være bløt. Tidligere undersøkelser tyder på at fastheten av kjøttet til en viss grad henger sammen med fiskens helsetilstand.
Arginin og glutamat er naturlige aminosyrer som kan gi økt muskelvekst og helsefremmende effekter både hos mennesker og dyr.
I forsøkene fikk en gruppe laks spise fôr tilsatt aminosyren arginin, en annen gruppe fôr tilsatt glutamat og en tredje kontrollgruppe et standardfôr uten proteintilskudd fra de var vel 100 gram og til de veide rundt tre kilo året etter.
Resultatene viser at laksen som hadde spist fôr med proteintilskudd, generelt hadde fastere filet enn laksen som hadde spist vanlig fôr.
Laks som hadde fått tilskudd av glutamat, bevarte en god fasthet gjennom 12 dagers lagring etter slakting, mens laksen som hadde fått standard fôr som forventet ble bløtere under lagring.
Friskere laks
En muskelprøve hentes ut av laksefileten. (Foto: Wilhelm Andreas Solheim)
Leveren hos laks ser ut til å være en god indikator på helsetilstanden til fisken. Tilsvarende som hos mennesker, er økt innhold av fett og forstørret lever et tegn på overvekt og forstyrrelse i stoffskiftet.
Undersøkelsen viser at laksen som fikk standardfôr hadde størst lever med høyest fettinnhold. Den hadde også forhøyet verdi av et enzym som er mye brukt som markør for leverskader, sammenlignet med fisken som fikk tilskudd av aminosyrer.
– Resultatet viser at muskelfastheten påvirkes av mange faktorer, og at fôret synes å spille en viktigere rolle enn tidligere antatt. Protein-sammensetningen har større betydning for laksens filetkvalitet og helse enn vi tidligere har vært klar over, og det bør følges opp.
– Funnene gir grunnlag for å se nærmere på ernæringsbehovet i ulike livsfaser hos dagens oppdrettslaks, sier seniorforsker Turid Mørkøre i Nofima.
Bakgrunn:
Forsøket ble gjennomført ved Nofimas forskningsanlegg på Averøy i Møre og Romsdal.
Forskningen var et samarbeidsprosjekt mellom Nofima, Norges veterinærhøgskole, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), SINTEF og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.
Prosjektet ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
