Et nytt system for registrering av torsk er tatt i bruk av Fiskeriforsknings Torskeavlsprogram. Norut IT har utviklet systemet som gjør det lettere for forskerne å følge enkeltindivider blant tusener av torsk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Denne lille ID-brikken sys inn i fiskens buk. Radiosenderen inne i brikken sender signaler til datasystemet."
Når torsken veier 10-15 gram, blir den merket med en liten ID-brikke som sys inn i buken. Brikken inneholder en radiosender som sender ut signaler med fiskens ID.
Når torsken med jevne mellomrom skal veies og måles, får datasystemet inn radiosignalene og finner straks ut hvilken torsk som blir veid. Også vekten registreres automatisk.
I høst ble over 9 000 fisk merket. Takket være radiosenderne i fisken kunne forskerne registrere lengde og vekt for 6 500 individer i løpet av fire dager.
Kompleks informasjon
Forskerne ved Torskeavlsprogrammet er avhengige av mange ulike typer informasjon. I tillegg til torskens utvikling registreres opplysninger om blant annet opphav, genetiske data, fôring og vaksinering, og all informasjonen kan nås på ett og samme sted.
Det var Norut IT som fikk oppdraget med å lage et felles datasystem som kunne håndtere de store informasjonsmengdene.
- Det å integrere svært ulike informasjonskilder er en utfordring på mange nivåer. Vi har greid å integrere disse kildene i én felles database. Løsningen inneholder også en rekke spesialtilpasninger for forskernes ulike bruksområder, sier forsker Karl Johan Grøttum ved Norut IT.
Det nye datasystemet har gjort arbeidet betydelig lettere for forskerne.
Hundre tusener forskjellige torsk
- Nytten av denne teknologien vil bare bli større etter hvert som antall fisk øker, forteller forsker Madjid Delghandi ved Fiskeriforskning.
- Vi har allerede over 20 000 individer å holde styr på, men når programmet avsluttes vil tallet være kommet opp i flere hundre tusen torsk. Gjennom dette systemet vil vi kunne analysere all informasjonen fra ett sted.
Dermed blir det lettere å finne ut hvilke individer som egner seg best for oppdrett, slik at produksjonen kan gå så effektivt og risikofritt som mulig, sier han.
