- Tidligere har man fokusert mest på enkeltdelene i dyrkingssystemet, hvordan en oppnår størst mulig avling, hvilke tiltak som er effektive for å redusere erosjon? Vi kombinerer elementene i en modell og ser hvordan de virker sammen. Dette gir oss helt ny og overraskende informasjon sier professor Arild Vatn ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Han har koordinert det tverrfaglige forskningsprogrammet “Miljøvennlige driftsformer i landbruket” som nylig ble presentert under en konferanse i Ås.

- Jordbruk kan drives på mange måter, og det er stor forskjell på driftsformene i forhold til bærekraft og miljøvirkning. En del av innsatsfaktorene i landbruket, for eksempel gjødsling og sprøyting, bidrar til økt avling, men skader samtidig miljøet. Poenget er derfor å finne dyrkingsmåter som kombinerer effektiv og lønnsom produksjon med mer miljøvennlige driftsformer. Det interessante i våre funn er at denne kombinasjonen er fullt mulig å få til. Vi ser at mindre gjødsling og sprøyting gir bedre økonomi for bonden, det samme gjelder vårpløying, sier Vatn.

Sparer penger og bedre miljøet

Et av de overraskende funnene er at redusert gjødsling gir mer lønnsomhet for norske gårdsbruk. En kornbonde som reduserer gjødsling med én kilo per dekar kan komme ut med en gevinst på nærmere 5 000 kroner per årsverk i følge beregningene. Når bonden gjødsler mindre blir avlingen noe redusert, men samtidig utsettes avlingen i mindre grad for soppangrep.

- Det betyr at bøndene ikke trenger å bruke så mye penger på plantevernmidler. Alt i alt er det lønnsomt for bonden å gjødsle mindre, og det er gunstig for miljøet ved at det blir mindre bruk av plantevernmidler og redusert avrenning av næringssalter, sier Arild Vatn.

Fokus på sammenhenger

Forskningsinnsatsen, både nasjonalt og internasjonalt, har i stor grad vært rettet mot enkeltproblemer, som for eksempel effekten av ulik gjødslingspraksis, plantevern, jordarbeidingsmetoder, fangvekster osv. Noe forskning har vært rettet mot de separate miljøeffektene, mens andre prosjekter har fokusert på avlingskonsekvenser.

- Dette har gitt viktig kunnskap, men full innsikt får vi ikke før denne kunnskapen kan settes sammen til en vurdering av landbrukssystemet som helhet. Først da kan vi for eksempel studere effekten av redusert jordarbeiding på behovet for plantevern. Og da kan man se effekter av fangvekst både på vekstvalg, jordarbeiding, avlingstap og avrenning, sier Vatn.

Gjennom prosjektet MILDRI har forskere utviklet et analyseverktøy hvor det er mulig å se virkningen av ulike tiltak og virkemidler på hele det agroøkologiske systemet.

Effekter for landbrukspolitikken

- Man kan spørre seg hvorfor den enkelte bonden ikke har lagt om driften for lenge siden når det er penger å hente her? En god del endringer er allerede gjort, men vi har å gjøre med et komplisert system, og mangel på kunnskap er nok også en årsak, sier Vatn og fortsetter:

- Det er vanskelig for den enkelte å ha full oversikt over alle elementene i dyrkingssystemet, samtidig som en har oversikt over hvordan alle avgifter og tilskudd slår ut for hver enkelt driftsform. Bondens valg av driftsform påvirkes av de økonomiske og politiske rammebetingelsene. Endringene i disse rammene kan være et effektive redskap for å fremme mer miljøvennlig drift. Våre funn gir landbruket et bedre beslutningsgrunnlag, og vi håper at det får effekt for miljøpolitikken og landbrukspolitikken, sier Vatn.