Grisemøkk på gassmarkedet

Norsk kontinentalsokkel inneholder nok gass til å dekke Storbritannias behov i 40 år. Et grisefjøs i Vestfold kan forsyne 25 husstander i nabolaget. Forskjellen er at biogass fra grisemøkka produseres på to uker, ikke 200 millioner år.

Publisert

På sikt kan biogass erstatte fossilt brensel. Grisebønder i for eksempel Nederland og Danmark produserer biogass som selges på strømnettet.

I gassnasjonen Norge er bruk av biogass lite utbredt, men grisebønder i Vestfold utreder nå muligheten for et slikt anlegg.

Etter initiativ fra bonde Ivar Sørby har Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i Stjørdal, ledet et forprosjekt for et eventuelt gårdsbiogassanlegg på Holm Gård i Re i Vestfold.

Realisere et pilotanlegg

Rapporten ble nylig presentert på et seminar, som konkluderte med at en skal arbeide for å realisere et pilotanlegg som blant annet kan nyttes til forskning.

Dette til tross for at et slikt anlegg ikke vil være lønnsomt i dag.

- Lønnsomheten er avhengig av at rammebetingelsene for fornybar energi i Norge endres i tråd med resten av Europa, sier forsker Lars Nesheim.

Forprosjektet viser at biogassanlegget ikke vil være konkurransedyktig med dagens energipriser.

Anlegget til 3,2 millioner kroner må ha om lag 1,1 millioner kroner i investeringsstøtte for å bli realisert.

- Det er vanlig å subsidiere denne type anlegg i andre deler av verden. I Danmark har bønder en garantert relativt høy pris på elektrisk energi solgt ut på distribusjonsnettet.

- Både danske og tyske biogassanlegg får direkte investeringsstøtte, og det norske prosjektet ville under slike forutsetninger også kunne bli lønnsomt, mener Nesheim.

Prosjekt grisemøkk

Det er få biogassanlegg i Norge i forhold til andre land. Gardbruker Ivar Sørby tok initiativet til forprosjektet i Vestfold, som går ut på å benytte husdyrgjødsel på gårdene Olumstad og Holm i Re.

"Utslipp av klimagass fra gården halveres, men sparegrisen blir fort slunken med dagens energipriser."
"Utslipp av klimagass fra gården halveres, men sparegrisen blir fort slunken med dagens energipriser."

I tillegg er det vurdert å blande inn matavfall, som vil øke energiproduksjonen betydelig.

Det skisserte anlegget kan produsere 600 000 kWh for salg, som vil dekke et årlig forbruk på rundt 25 eneboliger.

I tillegg vil anlegget redusere utslippet av klimagass fra gården med 54 prosent.

Ivar Sørby og Holm Gård produserer gris og korn, og har sjøl et årlig energibehov på 250 000 kWh til varme, tørking, arbeid og belysning.

Grisene produserer årlig 1200 kubikkmeter gjødsel. De to gårdene ligger en kilometer fra hverandre, og gjødsla er tenkt fraktet fra Olumstad til Holm, hvor det bygges et gasstett sluttlager og en biogassreaktor.

To aktuelle løsninger

Lars Nesheim forteller at det er to aktuelle løsninger for generering av elektrisk energi. På andre biogassanlegg er det mest vanlig å bruke en ombygd dieselmotor koblet opp mot en generator.

Alternativet er å bruke små gassturbiner. Det siste er en relativt ny teknologi, som har lengre driftstid og lavere driftskostnader.

- En har valgt å bruke eksisterende teknologi, både til reaktor, omrøring, samt konvertering av biogass til strøm ved hjelp av forbrenningsmotor.

- Forbrenningsmotorer har stort vedlikeholdsbehov, men det er en kjent teknologi med større driftssikkerhet, sier Lars Nesheim.