Det er forsker Stein Tveite ved Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen utenfor Arendal som kan bringe de gode nyhetene.

- Resultatene fra fjorårets reketokt viser at det ikke har vært en større biomasse av reker i Norskerenna siden vi startet med systematiske målinger i 1984, sier Tveite.

Forskeren vet ikke sikkert hva oppgangen skyldes.

Den norske hummeren seiler også i medvind. Fjorårets tall viser god rekruttering, og man må tilbake til 1970-tallet for å finne lignende resultater.

- Det er et tydelig oppsving i antall hummer langs kysten mellom Kragerø og Farsund. Imidlertid er det fremdeles langt igjen til hummeren er oppe på samme nivå som på 1950-tallet, så det er fremdeles viktig med oppfølging, sier Tveite.

Hvor gammel er du, reke?

Det er umulig å vite alderen på reker, og det gjør det problematisk å beregne hvor mange reker det er i Skagerrak og Nordsjøen.

Når forskerne fastsetter hvor mye fisk det er i havet, ser de på blant annet på alderssammensetningen av fisken. Fiskens alder kan man greit bestemme ved å se på otolittene (øresteinene) til fisken.

Reker har, som andre skalldyr, verken øresteiner eller andre biologiske karakteristikker som kan fortelle oss hvor gamle de er.

- Vi ser på lengden til reker opp til de er et par år for å finne ut om rekrutteringen er god. Etter to år er imidlertid alle reker like lange, men ikke nødvendigvis like gamle, forteller Tveite.

Dermed beregnes reketallet i biomasse, det vil si vekt. Hvor gammel en reke blir, er dermed et mysterium, men Tveite anslår et maksimum på fem-seks år.

Ikke verst for en liten rekekrabat, fordi livet på havbunnen er langt fra ufarlig.

I tillegg til å måtte leve i angst og beven for å havne i en eller annen trål og bli fortært på et stykke loff med majones, spiser en god del fisk også reker.

- Torskefisk, kolmule og andre bunnlevende fisker er glade i reker. Antagelig spiser fiskene opp mer reker enn det vi mennesker gjør, sier Tveite.

Rekerevisjon

Dagens metode med å beregne biomasse på reker er ikke idiotsikker.

- Strengt tatt er biomassen av reker en indeks på antall reker. Det vi mest ser på er forskjellene eller svingningene i biomasse mellom årene, sier Tveite.

For i det hele tatt å finne et biomassetall på reker, drar forskeren ut på havet og tråler reker på faste steder til fast tid hvert eneste år. Dette gjør at de får sammenlignbare resultater fra år til år.

En egen gruppe ved Havforskningsinstituttet skal nå gå gjennom metodene for å beregne alder på reker og andre skalldyr.

Forhåpentligvis skal dette føre til en forbedring av metodene på feltet, slik at man får sikrere tall på antall skalldyr der ute i havet, samt rekrutteringen og bestandsutviklingen.

Går bedre med hummeren

Hummeren som freser rundt på havbunnen langs kysten vår har ikke vært så flertallig siden en gang på 1970-tallet.

- Årsaken er blant annet at minstemålet på hummeren ble økt i 1992, og det begynner vi å se effekten av. De siste somrene har dessuten vært varme, noe som har gitt hummeren gode oppvekstforhold, sier Tveite.

Han poengterer sterkt at det fremdeles er langt igjen til hummerens gullalder, og at det storkloede skalldyret har slitt med gytebestanden helt siden 1960-tallet.

- Det er all grunn til fortsatt å være forsiktig med uttaket. Det er viktig å få en økt bevissthet rundt hummerens biologi: Sparer vi de små hummerne, blir det flere av de store, sier Tveite.

Han og andre havforskere jobber nå med å øke minstemålet på hummeren enda en gang - til 25 cm i Skagerrak. Minstemålet på Vestlandet er allerede på dette nivået. I tillegg vil man begrense fangstperioden til en måned langs hele kysten.