Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Et språkfenomen fins i hovedsak bare på norsk, svensk og dansk, viser en studie.
Et språkfenomen fins i hovedsak bare på norsk, svensk og dansk, viser en studie.

Dette språktrikset er skandinaver eksperter på

Å flytte et ord fremst i setningen er et nyttig triks for å fremheve det viktigste. Forskerne har ikke funnet noen språk som kan bruke teknikken på samme måte som de skandinaviske.

Publisert

Språkforsker Dave Kush ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU har studert et fenomen der norsk, svensk og dansk skiller seg ut.

Det handler om ordrekkefølgen, syntaksen. Grunnleggende handler det om å forstå mer av de grammatiske byggeklossene i hjernen vår.

Viktigste først

Å flytte det viktigste ordet fremst i setningen, kalles tematisering eller topikalisering fra engelsk: topic = tema. Det første ordet fungerer som en slags overskrift for resten av setningen.

– Andre språk har også topikalisering, men skandinavene har utviklet topikalisering til en kunst. Nøkkelordet kan hentes fra en underordnet setning og plasseres helt fremst i setningen, også når avstanden er stor. Sammenhengen, tolkningen, av det første ordet, får vi lenger ut i setningen, forklarer Dave Kush.

Ok noen ganger

Språkforsker David Kush.
Språkforsker David Kush.

Noen ganger fungerer det både på norsk og engelsk, for eksempel i setningen «Han har ikke spist den kaka», som starter med subjektet, «han». Vi kan gjøre kaka som er objektet, til hovedpoenget ved å flytte ordet til starten: «Den kaka har han ikke spist».

Akkurat det samme kan du gjøre på engelsk: “He hasn’t eaten that cake” kan flyttes om til “That cake, he hasn’t eaten”, for å poengtere at akkurat den ene kaka ikke ble spist.

Bare på skandinavisk

Men mange ganger vil dette bare fungere på skandinaviske språk. Setningen «Kaker lurer han på om Kari lager» fungerer greit for oss. Vi forstår også hva som menes om vi flytter spørreordet fremst: «Hva lurer han på om Kari lager?».

For nordmenn gir det også mening å si noe sånt: «Bakdøren blir han nervøs av om de lar stå ulåst».

– På engelsk er ingen av disse setningene gangbare. De oppleves feil og kanskje uforståelige, sier Kush.

Og ikke bare på engelsk. Kush og kolleger har undersøkt forskningen på en rekke språk, inkludert japansk, italiensk og arabisk. Alt tyder på at de skandinaviske språkene er alene om å ha muligheten til å bruke topikalisering så fleksibelt.

Islandsk har heller ikke denne muligheten, så «oppfinnelsen» har trolig kommet etter at gammelnorsken gikk ut av bruk i Norge.

Gir mening senere i setningen

På norsk kan vi flytte objektet, spørreordet og nærmest hvilket som helst setningselement frem i setningen og fortsatt forstå sammenhengen.

Dette fungerer selv om det er stor avstand mellom det første ordet og ordet, eller ordene, som kommer senere i setningen og gir oss tolkningen.

Ikke fritt fram

– Men vi kan ikke flytte ordene rundt akkurat som det passer oss. I mange tilfeller fungerer det, i andre slett ikke, sier Dave Kush.

Plasserer vi et spørreord først i setningen: «Han blir nervøs om Sigrid baker boller», blir det for mye selv for skandinaver. Vi aksepterer ikke setningen «Hva blir han nervøs om Sigrid lager?» som brukbar norsk. Setningen fungerer ikke.

Uskrevne regler

Det finnes ikke nedskrevne grammatiske regler for hva som kan flyttes og når. Hva som går an eller ikke, finner forskerne ut ved å teste setninger på forsøkspersoner. Selv om unge og gamle velger forskjellige ord, fant ikke Kush noen forskjell mellom generasjonene i hvordan vi bygger opp setninger.

– Er det en fordel å ha store muligheter til å betone et ord gjennom flytting?

– Det skal jeg ikke ha noen formening om. Hvorfor det er blitt slik, vet vi ikke. Kanskje har det bare kommet ved en tilfeldighet, spekulerer Kush.

– Kan dette oppfattes som at skandinaviske språk er under press og at vi ikke har skikkelig orden i ordrekkefølgen?

– Nei, alle språk har innebygde, kompliserte regler som bestemmer hva som går an og hva som ikke er gangbart. Norsk ikke minst.

Publisert internasjonalt

I språkvitenskapen har det vært nærliggende å anta at grensene for å endre ordrekkefølgen er universelle. Slik er det altså ikke.

Allerede på 1980-tallet ble det rapportert at de skandinaviske språk langt oftere tillater radikale endringer i ordrekkefølgen.

Gjennom vitenskapelige forsøk med representative utvalg av personer har Dave Kush bekreftet at det er slik og funnet frem til hva folk oppfatter som akseptabel norsk – og ikke.

Sammen med NTNU-kollega Terje Lohndal og Jonathan Sprouse ved University of Connecticut har Kush fått artikkelen om skandinavisk topikalisering publisert i høstnummeret av tidsskriftet Language.

For å finne ut mer om den skandinaviske særegenheten skal førsteamanuensis Dave Kush og kolleger studere hvordan barn lærer hvilke setninger som er gangbare og hvilke som ikke er det. Forskerne skal ta i bruk maskinlæring for å simulere barnas læring på datamaskiner.

Referanse:

Dave Kush, Terje Lohndal og Jon Sprouse: On the island sensitivity of topicalization in Norwegian: An experimental investigation. Language, 2019. (Sammendrag)