Kommunene har ansvaret for mange av områdene som angår folk flest. Det gjelder for eksempel barnehager og grunnskoler, tilrettelegging for utbygging, kommunale veier og oppgaver innenfor helse og omsorg.
Dette er så klart dyrt.
Men bevilgningene fra Staten står ikke alltid i stil med de stadig flere oppgavene som kommunepolitikerne får i fanget. Det ser ikke ut til å bli bedre med det første heller.
– Vi går inn i tider med trangere økonomi for kommunene, sier professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.
Flere kommuner merker alt fra høyere renter og nedgang i skatteinntekter. Grunnene er blant annet at folk flytter, men også nye oppgaver som staten ikke dekker helt. Flere folk trenger dessuten omsorg blant annet fordi befolkningen blir eldre.
Dette skal kommunene gjøre
4.1.2 Kommunen som produsent av velferdstjenester
Kommunen har en viktig rolle som produsent av nasjonale velferdstjenester som barnehager, grunnskole, helse, omsorg og sosiale tjenester. I tillegg har kommunene ansvar for lokale oppgaver som vann, avløp og renovasjon, brann- og ulykkesvern, kommunale veier mv. Videre kan kommuner som tidligere nevnt frivillig ta på seg oppgaver som ikke er lagt til andre offentlige eller private organer, for eksempel oppgaver innen kultur, næring og på naturområdet.
Men hva kan en kommune som sliter, gjøre for å få bedre økonomi?
Den kan for eksempel konkurranseutsette tjenestene sine i håp om at noen utfører noenlunde den samme jobben billigere enn kommunen greier selv.
Pål Erling Martinussen har undersøkt hva som er kommunenes motiver for å konkurranseutsette tjenester.(Foto: NTNU)
Er det kanskje en sammenheng mellom dårlig råd og mer konkurranse?
– Vi undersøkte hva som er kommunenes motiver for å konkurranseutsette tjenester, sier Martinussen.
Han og professor Arild Blekesaune fra samme institutt brukte data fra perioden 2004 til 2016.
De undersøkte i alt 15 ulike serviceområder for å se om kommunene tok seg av oppgavene selv eller valgte å konkurranseutsette. Forskerne fikk tilstrekkelige, sammenlignbare data fra i alt 102 kommuner.
Nå varierer økonomien i norske kommuner sterkt. Det er ikke uvanlig at én kommune har råd til å gi innbyggerne sine tjenester som nabokommunens politikere ikke engang kan drømme om.
Noen har simpelthen rikere innbyggere og dermed skattebetalere. Andre er rike på oppdrett, kraft eller annen innbringende næringsvirksomhet.
Så skulle du kanskje tro at de fattigste kommunene er ivrigst på å konkurranseutsette tjenestene sine i håp om å spare noen kroner?
Men sånn er det ikke.
Annonse
– Våre resultater antyder at den økonomiske situasjonen i kommunen ikke har betydd noe, sier Martinussen.
Det spiller altså ingen rolle om kommunen har god eller dårlig råd. Så hvorfor gjør de det da?
Politikk og hermekråker
– Det viktige er ideologi og hva nabokommunen gjør, konstaterer Martinussen.
Ikke overraskende er kommunene som er styrt av konservative og liberale partier langt ivrigere etter å konkurranseutsette enn dem som er styrt av mer venstreorienterte partier.
Samtidig kikker altså kommunepolitikere ofte over gjerdet til nabokommunen. Og hermer etter naboen.
– Dette kalles politisk diffusjon. Om nabokommunen din har konkurranseutsatt tjenestene sine, er det mer sannsynlig at din velger å gjøre det samme, sier Martinussen.
