Maskinell tynning med flertreaggregat. Aggregatet er fleksibelt. Det kan håndtere trær enkeltvis eller i bunter, og er egnet til å håndtere ulike sortiment. Sagtømmer, massevirke og småvirke til energi kan dermed høstes i samme operasjon. (Foto: Gunnhild Søgaard/Skog og landskap)
En ny rapport om klimarettet skogskjøtsel gir skogeierne i Akershus muligheten til å bidra til å bedre klodens klima.
I tillegg vil tynning og høsting av hogstavfall kunne gi økte mengder fornybar energi.
- Bare ved å plante litt tettere enn i dag vil en i løpet av 90 år kunne binde rundt fem millioner tonn mer CO2.
- Det er nesten like mye CO2 som alle personbiler i Norge slipper ut i løpet av ett år, forteller forsker Gunnhild Søgaard Klimasenteret ved Norsk institutt for skog og landskap.
Sammen med kollega Aksel Granhus har Søgaard studert skogforholdene i fylket, og vurdert hvilke klimatiltak som gir størst effekt.
Eldre trær binder mer CO2, men risiko for råte
Et tilsynelatende enkelt virkemiddel er rett og slett å la skogen bli eldre enn det som er vanlig i dag.
Ved å øke omløpstiden, det vil si den tiden det går fra trærne plantes til de hugges, med 30 år, vil skogen i Akershus kunne vokse og øke CO2-bindingen med fra seks til ni millioner tonn.
- Det negative ved dette tiltaket er at en i flere år framover vil måtte redusere avvirkningen, noe som gir redusert tilgang på et godt råstoff til erstatning for klimabelastende produkter.
- Samtidig er det også en viss risiko ved å la skogen stå så lenge. Økt forekomst av råte og vindfellinger kan redusere noe av klimagevinsten, forklarer Søgaard.
Tynningshogst i bærlyngskog med granforyngelse. Fra Nittedal kommune i Aksershus. (Foto: John Yngvar Larsson/Skog og landskap)
Avfall som energi
Akershus har i dag et potensiale for å ta ut hogstavfall tilsvarende 530 GWh per år, noe som kan dekke strømforbruket til mer enn 20 000 eneboliger.
- Dersom dette hogstavfallet, i form av greiner og topper etter hogst, erstatter fossilt brennstoff, så vil de årlige CO2-utslippene fra Akershus kunne reduseres med 130 tonn, forteller skogforskeren.
Mer tynningsaktivitet
For å få best mulig kvalitet i skogen tynner skogeieren slik at de beste trærne får bedre vokseforhold. Beregninger, gjort av Søgaard og Granhus, viser at den årlige tømmermengden som tas ut i fylket fra tynninger, allerede i dag utgjør et potensiale på 120 GWh dersom alt brukes til bioenergi.
Denne energimengden rekker til å varme opp nesten 5000 eneboliger.
Annonse
Gunnhild Søgaard er skogforsker og leder for Klimasenteret ved Norsk institutt for skog og landskap. (Foto: Norsk institutt for skog og landskap)
- I fylkestaksten for Akershus går det fram at det er et stort potensiale for økt tynning, spesielt i gran- og lauvskog, og at energiuttaket fra slik skog kan økes betydelig, forteller Søgaard.
Økt gjødsling i skogen
I følge forskerne gjødsles det svært lite i dag, men potensielt vil økt gjødsling kunne gi økt plantevekst, og øke CO2-opptaket i skog med 380 tonn per år.
- Gjødsling regnes ofte som et svært lønnsomt tiltak. Utført i de rette skogområdene er dette derfor gunstig både økonomisk og klimamessig, avslutter Søgaard.
