Dramatisk for asken

Foreløpige registreringer viser at det er en dramatisk økning i angrep av askueskuddsoppen over store deler av Sørlandet og Østlandet.

Publisert
Glissen krone grunnet askeskuddsjuke. (Foto: Halvor Solheim)
Glissen krone grunnet askeskuddsjuke. (Foto: Halvor Solheim)

Ask skyter sent, og det er først når aska har skutt at det er lett å registrere nyangrep av askeskuddsoppen.

I 2008 ble sjukdommen registrert over store deler av Sørlandet og Østlandet der ask vokser.

I Follo, Vestfold og Grenland er det en betydelig utvikling av sjukdommen. Det er mange flere trær som er angrepet, og på hvert enkelt tre er det i år mange angrepne skudd.

Dette gjelder både store og små trær, og om trærne står i skog eller i parker.

- Det ser svært ille ut, og vi kan frykte for askas videre skjebne. Ved ytterkanten av utbredelsen mot vest, i Flekkefjord, kunne vi i fjor bare observere noen få angrepne trær med ett eller to angrepne skudd, sier seniorforsker Halvor Solheim ved Norsk institutt for skog og landskap.

I år var det svært store angrep også der. Potensialet for videre spredning mot Vestlandet synes derfor stort.

Visnesjukdom

Hovedsymptomet ved denne sjukdommen er at skudd visner og dør, både toppskudd og sideskudd. Infeksjon har skjedd på sensommeren og høsten i fjor på blad og bladstilker, og det var påfallende mye og tidlig visning av blad sist høst.

Før bladfall har angrepet nådd inn til grener og stamme. I veksthvilen har sjukdommen utviklet seg videre, og i vår skyter ikke de angrepne skuddene.

Det er lettest å registrere sjukdommen like etter skuddskyting, men man må ikke blande det sammen med annen skuddavdøing på ask. Vinterskader på ask er slett ikke uvanlig og gir et lignende symptom, en skuddavdøing.

Mindre asketre med mye skuddavdøing. (Foto: Halvor Solheim)
Mindre asketre med mye skuddavdøing. (Foto: Halvor Solheim)

På avstand er det ikke lett å skille, så oppe i krona på større trær kan det by på vansker med sikker identifisering. Der det er lett å komme til, gjerne på yngre trær, er det forholdsvis lett å fastslå at det er angrep av askeskuddsoppen.

Rundt angrepsstedet er barken brunlig, mot gråaktig der det er friskt. Skjærer man i området ser man også at veden begynner å anta en brunlig farge, soppen trenger altså inn i veden, og vanntransporten stopper opp.

Deretter visner skuddet over angrepsstedet. Askeskuddsjuka er en visnesjukdom.

Fra Polen

Sjukdommen ble først oppdaget midt på 1990 tallet i Polen og like etter i Litauen. Deretter har den spredd seg til store deler av Nord-Europa og sentrale deler av Europa.

Lenge visste en ikke hva som var årsaken til denne visnesjukdommen. Man antok tidlig at det var en sopp, men først i 2006 ble det ukjønna stadiet (anamorfen) nybeskrevet som Chalara fraxinea.

I vinter ble det publisert en artikkel i tidsskriftet Forest Pathology hvor forfatterne mener at det kjønna stadiet (teliomorfen) er soppen Hymenoschypha albidus. Denne er fra gammelt av kjent i Europa, og vidt utbredt.

Den er også funnet i Norge, men bare ett funn er kjent, fra Salhus i Bergen. Fruktlegemet til soppen dannes på gamle nedfalne bladstilker til ask og er bare 2-3 mm stort. Siden soppen er så liten, er den nok oversett hos oss.

Mulig mutant eller introdusert

Sterkt angrepne asketrær i Flekkefjord. (Foto: Halvor Solheim)
Sterkt angrepne asketrær i Flekkefjord. (Foto: Halvor Solheim)

Det er vanskelig å forklare hvorfor soppen plutselig har blitt så aggressiv. Forskningen peker imidlertid på noen muligheter. Kanskje soppen er en ny mutant, en hybrid mellom H. albidus og en ukjent introdusert art.

Eller kanskje det er en eksotisk, invasiv art som ikke kan skjelnes fra H. albidus rent morfologisk. Det foregår utstrakt forskning på området, så vi vil nok få svar etter hvert. Men askas framtid er usikker.

I Danmark har en imidlertid sett forskjeller i mottaklighet i klonmateriale. Noen kloner er svake og blir lett infisert. Andre er sterke og ser foreløpig ut til å motstå angrep. Videre forskning vil vise om resistent materiale kan framskaffes av ask.

Så kanskje det likevel er håp for aska som var verdenstreet (Yggdrasil) i norrøn mytologi.