Bakgrunn: Nye kart hjelper bonden med regnvannet

For å få mest mulig utbytte av jorda, må bøndene holde overflødig regnvann unna åkrene sine. Nå viser nye kart hvordan de kan gjøre det på best mulig måte.

Publisert
I jord med dårlig vannledningsevne kan systematisk grøfting, med kort avstand mellom grøftene, sørge for at jorda for en bedre bæreevne og vekstforhold. (Foto: Hilde Olsen / Skog og landskap)
I jord med dårlig vannledningsevne kan systematisk grøfting, med kort avstand mellom grøftene, sørge for at jorda for en bedre bæreevne og vekstforhold. (Foto: Hilde Olsen / Skog og landskap)

Årsak til dårlig drenering

Det nye jordsmonnkartet er inndelt i sju klasser hvor de fem første angir viktigste årsak til dårlige dreneringsegenskaper, slik som; dårlig vannledningsevne, tette sjikt innen en meters dybde, jord med dreneringsproblemer som også er flomutsatt, grunnvannspåvirket jord og andre årsaker.

Den neste klassen dekker relativt flate arealer med jordegenskaper som kan føre til fremtidige dreneringsproblemer, mens den siste klassen består av jord med gode dreneringsegenskaper.

Kart som viser årsak til dårlig drenering   finner du her:

http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden 

For å bli kvitt overflødig regnvann i åkeren, lager bonden grøfter i jorda for at vannet skal renne av.

Dette er en kostbar prosess og krever mye kunnskap om jorda som skal dreneres.

Nye dreneringskart fra Skog og Landskap gjør det nå lettere for bonden å velge avrenningsmetode.

Viser hvor og hvorfor jorda er våt

Mye regn kan gi dårligere vekstforhold for korn, potet og andre kulturplanter. Vannet blir nemlig lagret i jorden og gir plantene dårlig tilgang til oksygen.

Oksygenmangel reduserer både plantevekst og annen biologisk aktivitet.

Det finnes allerede kart i dag som viser hvor grøfting kan forbedre jord med dårlige dreneringssegenskaper.

De nye kartene viser i tillegg hvorfor jorda er dårlig og hva som er årsaken til at den ikke klarer å kvitte seg med vannet selv.

Kartene viser også hvilke arealer som kan få problemer dersom klimaet endrer seg.

- Dette vil være nyttig informasjon for planlegging av dreneringstiltak, slik som hvor tett grøftene bør ligge, og hvilke materialer og maskiner som bør benyttes, forklarer senioringeniør Åge Nyborg, en av arkitektene bak de nye kartene.

Størstedelen av dyrka mark i Norge har dårlige dreneringsegenskaper fra naturens side. Disse arealene må ha et fungerende grøftesystem for å levere gode avlinger.

Bildet viser periodevis vannmetning av hengende grunnvann, i et jordsmonn med sandig silt over tett leire, og er et eksempel på jordsmonn hvor tette sjikt innen en meters dybde fører til vannmetning i den overliggende jorda. (Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap)
Bildet viser periodevis vannmetning av hengende grunnvann, i et jordsmonn med sandig silt over tett leire, og er et eksempel på jordsmonn hvor tette sjikt innen en meters dybde fører til vannmetning i den overliggende jorda. (Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap)

Dårlig drenert jord er utsatt for kjøreskader og redusert jordkvalitet over tid, siden jorden blir pakket sammen under jordarbeidingen.

Gode grunner for grøfting

Dårlig drenering henger ofte sammen med jordas evne til å lede vann.

Vannledningsevnen styres av hva jorda er laget av og hvor porøs den er. Fordelingen av sand, leire og silt har mye å si for vannledningsevnen.

Sandkorn, for eksempel, er mye større enn de små delene som leirjord er bygd opp av. Det gjør at vannet renner raskere ut av sandjord, enn av leirjord, som holder bedre fast på vannet.

Grunnvannsnivået er også viktig for jordas dreneringsevne. Et høyt grunnvannsnivå vil forårsake vannmetning, uavhengig av jordas vannledningsevne.

Alle disse faktorene gjør at grøfting ofte er nødvendig for å få mest utbytte av jorda. Et fungerende grøftesystem vil tømme de største porene for vann slik at luft trenger ned i jorda, og det gir bedre vokseforhold for plantene.

- Ja, dette er viktig. Grøfting og god drenering gir bedre trivsel for kulturplanter og nytteorganismer, i tillegg til at bonden får utnyttet gjødslet som blir tilført, forteller Nyborg.

Åge Nyborg kjenner på jorda, for å se hvilken tekstur som dominerer i de ulike lagene i jordsmonnet. (Foto: Hilde Olsen/ Skog og landskap)
Åge Nyborg kjenner på jorda, for å se hvilken tekstur som dominerer i de ulike lagene i jordsmonnet. (Foto: Hilde Olsen/ Skog og landskap)

- Grøfting kan også redusere faren for overvintringsskader og erosjon.

Kartlegger jordas dreneringsegenskaper

Norsk institutt for Skog og landskap har i løpet av de siste 30 årene kartlagt over halvparten av dyrka mark i Norge. Under selve kartleggingen undersøkte forskerne blant annet matjordlagets tykkelse, jorddybde og innhold av organisk materiale, det vil si humus.

Forskerne undersøker også hvordan jordsmonnet har utviklet seg over tid og størrelsen på jordpartiklene.

- For å få kartlagt riktig størrelse på jordpartiklene må man ta av seg hanskene og kjenne på jorda, forteller Nyborg.

- Dette er viktig for å kunne gi en god beskrivelse av den aktuelle jordtypen.

Jordsmonnkartleggingen skjer ved at forskerne studerer jorda bit for bit ned til en meters dybde. Jordtekstur og eventuelle fargeflekker og mønstre sier noe om vannmengden i perioder.

Du kan se på jorda om den har vært i langvarig kontakt med vann. Hvis for eksempel leirjord blir liggende lenge i kontakt med grunnvannet får den en grå eller blågrå farge.

Kartet "Årsak til dårlig drenering"beskriver ulike situasjoner som krever ulike løsninger når det gjelder dreneringstiltak. (Foto: Skog og landskap)
Kartet "Årsak til dårlig drenering"beskriver ulike situasjoner som krever ulike løsninger når det gjelder dreneringstiltak. (Foto: Skog og landskap)

Et annet eksempel er den jorda som ikke får nok luft og der grunnvannet stiger og synker. Her dannes det rustfargede jernansamlinger eller mønstre, som vist på bildet av jordprofilet.

Ulike jordtyper krever ulike grøftemetoder

- Ved å se på all informasjon som ligger i beskrivelsen av en jordtype, kan en også få en formening om hva den mest sannsynlige årsaken til de dårlige dreneringsegenskapene er, forteller Nyborg.

- Dette er viktig informasjon for å kunne tilpasse jordbrukspraksisen til de lokale forholdene.

I veiledningen som følger med de nye kartene gis det også anbefalinger om ulike grøftemetoder for ulike årsaker til dårlige dreneringsegenskaper.

I jord med dårlig vannledningsevne vil det for eksempel være best med systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene, mens i grunnvannspåvirket organisk jord, som for eksempel myr, er det best med åpne grøfter eller kanaler.