Tre av kullene er påvist i det som høyst sannsynlig er helnorske revir. Tre andre kull er påvist i det som er dokumentert eller antatt å være grenserevir som deles med Sverige.
Bestanden av ulv i Skandinavia lever på tvers av riksgrensen. Den blir derfor overvåket hvert år med felles metoder i Norge og Sverige. Det skjer i perioden fra 1. oktober til 31. mars.
Underveis i registreringsarbeidet publiserer Rovdata foreløpige statusrapporter for Norge. Nylig presenterte de status av det som er dokumentert og kartlagt per 11. desember i Norge.
Trolig tre helnorske kull
– Det er fortsatt tidlig i sesongen for overvåking. Den har vært preget av lite snø. Så langt i vinter er det påvist ulvekull født i 2024 i revirene Julussa, Disenå og Setten. De er alle høyst sannsynlig helnorske, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Han forteller at det også er påvist ulvekull i grenserevirene Gråberget og Kymmen. Disse deler vi med Sverige.
– I tillegg er det påvist ett kull i Kynna. Der gjenstår det å avklare grensestatus.
Videre har forskerne dokumentert et såkalt revirmarkerende par i Risberget-Ulvåa. Det er også indikasjoner på revirmarkerende par i det helnorske reviret Mangen og i grensereviret Fjornshöjden, men her er status foreløpig usikker.
Et revirmarkerende par er et par med ulver (hann og hunn) som lever sammen i et bestemt område. Dette området forsvarer de mot andre ulver. At paret markerer revir, betyr rett og slett at de tisser og på andre måter markerer grensene for området.
– Vi vil gjennom sporing på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser få bedre oversikt over revirgrenser og status i revirene utover vinteren, forklarer Kindberg.
I Settenreviret er for eksempel lederparet så langt ikke påvist på DNA. Det ble imidlertid sporet to voksne ulver i reviret, påvist revirmarkering og samlet inn DNA for analyser mens denne rapporten ble laget.
To nye revir
De to nye revirene med yngling, Gråberget og Disenå, ble ikke registrert som nye revirmarkerende par forrige sesong.
Alle fire lederdyr ble riktignok registrert på DNA. De ble likevel ikke sporet sammen to og to som nye par.
Kartet viser foreløpig status per 11. desember for helnorske og svensk-norske ulverevir vinteren 2024–2025.(Kart: Rovdata)
39–50 ulver så langt
Hittil i vinter er det påvist til sammen 39–50 ulver i Norge. 24–33 av disse med foreløpig helnorsk tilhold. 6–7 holder til på begge sider av riksgrensen. 9–10 har usikker grensestatus.
De aller fleste ulvene er påvist i fylkene med ulvesone i Sørøst-Norge. Det vil si i østre deler av Innlandet (øst for Glomma), Akershus (øst for E6) og Østfold.
Annonse
– Bortsett fra lederhannen i Østmarka, som er registrert på DNA rett over grensa mellom Akershus og Østfold, er det hittil kun påvist én ulv i Østfold.
Det sier Petter Wabakken. Han er prosjektleder for ulveovervåkingen ved Universitetet i Innlandet.
Flere ulver i Finnmark
Et fåtall enkelt-ulver er dokumentert i andre deler av Norge. Det er i fylkene Agder, Trøndelag og Finnmark. Rovdata kunne tidligere i vinter rapportere om økt innvandring av ulv til Finnmark.
Du kan følge med på ulver som registreres på DNA i Norge i Rovdatas ulveteller.
– Det gjenstår fortsatt mye sporing, innsamling av DNA og annet registreringsarbeid. Vi forventer å få et mye tydeligere bilde av antall ulver, ulvekull, flokker og par utover vinteren, sier Jonas Kindberg.
Ønsker tips fra publikum
Det er et hovedpoeng med de foreløpige statusrapportene på ulv er å gi feltpersonell, forvaltning og publikum mest mulig oppdatert status i revirene. De skal også synliggjøre hvor vi trenger mer data.
– Alle meldinger om spor eller observasjoner av ulv mottas med takk. Spesielt der det er tegn til at ulv kan ha fått valpekull i år, men også for å finne nyetableringer.
Det sier Jan Huseklepp Wilberg, fagansvarlig for ulveovervåkingen i SNO.
Annonse
De ønsker også tips for å avklare grensestatus for ulver som lever i revir nær og på tvers av riksgrensen.
Hvorfor registrerer vi ulvekull?
I Norge har vi en målsetting om å registrere alle ulver som er innom landets grenser. I tillegg registrerer vi alle fødte kull med ulvevalper.
Vi teller ulvekull (ynglinger) fordi Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 4–6 årlige ulvekull i Norge og i grenserevir. Minst tre kull skal være født i helnorske revir.
Ynglinger utenfor ulvesonen skal regnes med. Ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige medregnes med en faktor på 0,5.
En endelig statusrapport for ulv i Norge og Skandinavia for vinteren 2024–2025 er sammen med faglige samarbeidspartnere i Sverige planlagt ferdigstilt til 1. juni 2025.
Rapporten er laget av Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata.
Om overvåkingen av ulv i Norge
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge.
Overvåkingssesongen varer fra 1. oktober til 31. mars.
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født i Norge og grenserevir hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og revirhevdende par.
Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
Fire foreløpige statusrapporter slippes i løpet av registreringssesongen. Den siste i mai oppsummerer resultatene for Norge. Den endelige rapporten for Skandinavia kommer i juni.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet, med Universitetet i Innlandet som underleverandør, og i samarbeid med SNO i inntil seks revir i overvåkingssesongen 2024–2025: Østmarka, Julussa, Varåa, Trysil øst, Risberget-Ulvåa og Hernes.
