Miljøpåvirket vintersår-bakterie

Bakterien Moritella viscosa antas å være årsaken til vintersår hos laks. Miljøfaktorer som temperatur og saltinnhold kan ha stor innvirkning på bakteriens sykdomsfremkallende egenskaper.

Publisert
Atlantisk laks med vintersår.
Atlantisk laks med vintersår.

Sykdommen vintersår rammer norsk oppdrettsfisk ved lave sjøvannstemperaturer. I hovedsak er det oppdrettslaks og oppdrettsørret som angripes.

Sykdommen kan være akutt og gi høy dødelighet eller ha et mer kronisk preg med sår som dekker store deler av fiskens overflate. Hvis den enkelte fisk overlever utbruddet, utvikler den arr og får dårligere kvalitetsvurdering når den skal sendes ut på markedet.

Sykdommen forårsaker årlige tap på rundt 100 millioner kroner for oppdrettsnæringen i Norge. I tillegg til økonomiske tap, er det et etisk problem at fisk med store sår lider seg gjennom et utbrudd.

Det finnes en vaksine, men den har frem til nå ikke vært optimal. Bedre kunnskap om bakterien Moritella viscosa, som forårsaker sykdommen, kan redusere næringens tap og spare fisken for lidelser.

Sykdomsfremkallende mekanismer

Moritella viscosa på vekstmedium. (Foto: Duncan J. Colquhoun)
Moritella viscosa på vekstmedium. (Foto: Duncan J. Colquhoun)

I sitt doktorgradsarbeide har Hege Smith Tunsjø vist hvordan miljøfaktorer som temperatur og saltinnhold kan ha stor innvirkning på bakteriens sykdomsfremkallende egenskaper.

Studiene avdekker hvordan bakterien interagerer med fiskeceller som er dyrket frem i laboratoriet, og slik er detaljerte sykdomsfremkallende mekanismer blitt kartlagt.

Resultatene har lagt nye biter på plass i det store puslespillet som utgjør arbeidet med å forbedre dagens vaksiner.

- Forskningen har blant annet vist at bakterien påvirker fiskecellenes struktur og skjelett og at fiskecellene ødelegges av giftstoffer som bakterien skiller ut. Derfor tror jeg det er viktig at nye vaksiner kan målrettes mot disse giftstoffene, sier Tunsjø.

Tunsjø har undersøkt hvordan bakterien angriper fiskeverten og hun har også studert bakteriens egenskaper under forskjellige forhold. Gjennom smitteforsøk har hun fulgt bakteriens vandring i fiskekroppen og dens opptreden gjennom en infeksjon, og trolig er gjellene en innfallsport for bakterien.

- Ved å studere aktiviteten til utvalgte bakteriegener i forskjellige organer hos infisert fisk, har jeg funnet ut at genene regulerer sin aktivitet avhengig av hvor bakterien befinner seg, sier Tunsjø og fortsetter.

- Slik har det vært mulig å identifisere gener som gir bakterien sykdomsfremkallende egenskaper.

Miljømessige innvirkninger

Elektronmikroskopi-bilde av bakteriene. (Foto: Hege Smith Tunsjø)
Elektronmikroskopi-bilde av bakteriene. (Foto: Hege Smith Tunsjø)

Ettersom sykdommen kun opptrer ved lave temperaturer og i sjøvann, er det i studien lagt spesiell vekt på innvirkning av temperatur og salt-konsentrasjoner.

Funnene viser at Moritella viscosa har mange fortrinn ved lave temperaturer.

Den overlever lenger, er mer bevegelig og har sterkere evne til å feste seg til overflater. Dette er egenskaper som er avgjørende for etablering av infeksjon.

Nyere forskning har nå anerkjent miljøets innvirkning på sykdomsutbrudd og større fokus og mer ressurser er satt inn på dette feltet.

- Denne studien illustrerer hvordan miljø- og vertsfaktorer regulerer bakteriers tilpasning og evne til å skape infeksjoner, sier Tunsjø.

Hege Smith Tunsjø.
Hege Smith Tunsjø.

Bakgrunn:

Hege Smith Tunsjø disputerte 10. september 2009 for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Moritella viscosa, the aetiological agent of winter ulcer – Interactions with host and environent”.