En studie utført ved Norges idrettshøgskole har sett på barns kartlesing og samspillet mellom kartleser, kart og terreng. Studien viser at det er viktig med fokus på en aktiv kartleser som søker informasjon i både kart og terreng.
Norgesidrettshøgskole
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Studien er gjennomført av stipendiat Thorsteinn Sigurjónsson i forbindelse med hans doktoravhandling “Barns kartlesing - et samspill mellom kartleser, kart og terreng”.
Økosystem for kartlesing
Målet med doktorgradsprosjektet var å se på kartlesing og orientering blant barn. Kartlesingsprosessen betraktes som en helhet bestående av kartleseren, kartet og terrenget; et kartlesingsøkosystem. Utgangspunktet er at kartleserens kognitive prosesser ikke begrenser seg til indre relasjoner mellom tanker og begreper, men at de også er uløselig knyttet til terrenget. For kartleseren er det derfor viktig å etablere og opprettholde kontakt med sine omgivelser (kart og terreng).
"Orienteringsmesteren Anne Margrethe Hausken veileder i kartlesing"
Datainnsamlingen ble gjennomført som to feltstudier med en kvalitativ tilnærming. 28 barn i alderen 6 til 12 år gjennomførte testløyper parvis med hodemontert videokamera og trådløs myggmikrofon. Denne metoden gav informasjon om barnas visuelle søk i omgivelsene og deres samtaler (tankevirksomhet) underveis.
Utvikler vi terrengløpere på bekostning av orienterere?
Sigurjónsson stiller spørsmålstegn ved om en gjennom tradisjonell praksis med merkede løyper (småtrolløyper) som siden erstattes av nybegynnerløyper med stor oppmerksomhet på ledelinjeorientering, i større grad utvikler “terrengløpere” heller enn orienterere.
- En bør i større grad prioritere aktiviteter som vektlegger utvikling av kartlesingsøkosystemet med fokus på en aktiv kartleser som søker informasjon i både kart og terreng, sier han.
Symbolske orienteringskart for vanskelige for barn
Et viktig resultat i studien er at symbolske orienteringskart oppleves som vanskelige av barna og derfor bør erstattes av perspektivkart i begynneropplæring for barn i denne alderen.
- Jeg anbefaler en alternativ innlæringsvei hvor det symbolske orienteringskartet ikke har en så sentral plass som det tradisjonelt har hatt. Oppmerksomheten bør i større grad rettes mot fotografier, kartskisser og perspektivkart, poengterer Sigurjónsson.
Gjennom dette vil kartene under de ulike trinnene i utviklingen kunne erfares som en samspillsfremmende og ikke samspillshemmende faktor i kartlesings-økosystemet.
Thorsteinn Sigurjónsson skal forsvare sin doktoravhandling torsdag 31. mai ved Norges idrettshøgskole.
