Hvordan forholder ulike religioner seg til kropp og idrett? En doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole har sett på forståelse av kropp, bevegelse og idrett i kristendom, islam og buddisme.
5. juni 2008 forsvate Dahl sin doktoravhandling ”About the Comprehension of Body, Movement and Sport in Christianity, Islam and Buddhism – Impulses to the Inter-religious Ethical Discourse about Top-level Sports” for Doctor Scientiarum ved Norges idrettshøgskole, Seksjon for kultur og samfunn.
Dahl er medlem av ”Editorial board” av ”International Journal of Religion and Sport”.
Doktoravhandlingen skal gis ut på det tyske Logos-forlaget.
Dagmar Dahl har spurt seg hvilke religiøse holdninger og etiske refleksjoner en kan finne i forhold til dagens internasjonale toppidrett.
Målet for doktorgradsprosjektet hennes var å få frem grunnleggende holdninger om forståelse av kropp, bevegelse og idrett i kristendom, islam og buddhisme.
Kristendom: Skapt til bevegelse
Dagmar Dahl. (Foto: Karen Christensen, NIH)
- Kristendommen viser en holdning til kropp, bevegelse og idrett som samsvarer med den kristne antropologien, hvor menneskeverd står sentralt, ifølge Dahl.
- Kroppen er skapt til bevegelse av Gud og skal tas vare på. Det er et viktig etisk kriterium for idrettslig aktivitet.
Islam: Kroppen skal pleies
Islam tar også utgangspunkt i synet på kroppen som Guds skapelse som begrunnelse for å pleie den.
- Ettersom Islam i sterkere grad dekker hele livet til den troende, står de moralske forskriftene for den muslimske livspraksisen også sentralt for idrettsutøvelse, sier Dahl.
- Idretten blir sett på som en del av Islam. Sømmelig bekledning er et viktig element. Samtidig vektlegges at det ikke skal være noen tvang i religionen, avgjørelsen bør ligge hos den enkelte.
Buddhisme: Lag framfor individ
Buddhisme skiller seg ut med et annet syn på menneskets tilværelse og kropp.
- Den er preget av en helhetlig tankemåte, alt og alle er i konstant forandring og hører sammen. Kroppen er en forbigående manifestasjon av sanse- og tankevirksomhet.
- Etiske impulser er knyttet opp mot den sentrale læren av årsak og virkning, og relaterer seg derfor sterkt til samhandling innen idrett framfor egoistisk konkurransetenkning, forteller Dahl.
Toppidretten
Ingen av de undersøkte religionene er prinsipielt negative til idrett, selv om det er religionsspesifikke tilnærminger og innfallsvinkler.
- De ulike perspektivene på idrett og spesielt den internasjonale, globaliserte toppidretten med sine etiske utfordringene som dopingproblematikk og kommersialisering, tyder på at det er ønskelig med en etisk diskurs om toppidrett på tvers av religiøse skillelinjer.
Idrett er ikke religion
Annonse
- En slik etisk diskurs er nødvendig for å bygge en nøytralitet som inkluderer de ulike livssyn, gir rom for forskjellige etiske vurderinger og i tillegg belyser etiske problemer innen toppidrett fra andre synsvinkler, sier Dahl.
Hun fraråder derfor å betrakte idretten som en slags religion, ettersom dette ville gjøre denne interreligiøse etikkdiskursen mer vanskelig.
