Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.
Familieeide hoteller i distriktene er eksempler på de som kommer dårlig ut når myndighetene beregner formueskatten. Her ærverdige Ullensvang hotell i Hardanger. (Foto: aquatarkus / Shutterstock / NTB scanpix).
Små bedrifter i distriktene merker formueskatten mest
Formuesskatten rammer bedriftseiere i distriktene hardest, mens investeringer i eiendom i sentrale strøk fortsatt er skattefavorisert, viser masteroppgaver fra NHH.
Dagens regelverk er utformet slik at det skaper store forskjeller mellom distrikter og sentrale strøk.
Eiendom i Oslo, Akershus og Hordaland gir i dag stor rabatt i formuesskatten, mens eiendom i fylker som Sogn og Fjordane, Hedmark og Finnmark blir verdsatt svært nær sin markedsverdi eller over.
– En regelendring som retter opp denne skjevheten bør være enkelt å få til. Dersom regjeringen inviterer opposisjonene til en dialog om hvordan formuesskatten kan forbedres heller enn fjernes, er det mulig å komme bedriftseiere med reelle utfordringer i møte, sier NHH-professor Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi og Senter for skatteforskning.
Formuesskatt
Formuesskatten er en skatt som fastsettes på grunnlag av din nettoformue. Nettoformuen avgjør hvor mye formuesskatt som skal betales til kommune og stat.
Kilde: Skatteetaten
Favoriserer investering i sentrale strøk
Fra et skatteøkonomisk synspunkt er det mye som taler for å beholde formuesskatten, mener Møen.
– Men det er svakheter i utformingen, sier professoren.
Våren 2019 veiledet Møen de daværende studentene Christine Dahl og Anniken Fougner på en masteroppgave om næringseiendom og formueskattemessig favorisering av sentrale strøk.
Oppgaven bygger videre på en masteroppgave fra 2018 fra samme studiested.
Jarle Møen (Foto: Marit Hommedal)
– Vi argumenterer for at investering i næringseiendom har blitt mindre formuesskattemessig gunstig og at det norske verdsettelsessystemet favoriserer investering i sentrale strøk fremfor i distriktene, sier Christine Dahl.
Grunnen til at eiendom i distriktene systematisk skattlegges hardere enn eiendom i sentrale strøk, er at reglene for skattemessig verdsettelse tar utgangspunkt i en såkalt «kalkulasjonsrente» som er felles for hele landet.
Når eiendomsinvestorer verdsetter eiendom, tar de derimot hensyn til at det er mindre risiko forbundet med investeringer i sentrale og sentrumsnære strøk.
Resultatet blir at markedsverdiene i sentrale strøk i stor grad overstiger skattetaksten, mens det i usentrale strøk lett kan bli motsatt.
– En regelendring som retter opp denne skjevheten, bør være lavthengende frukt, sier masterstudentenes veileder og NHH-professor Møen.
Fakta om undersøkelsene
I to masteroppgaver ved Senter for skatteforskning har studenter undersøkt hvordan modellen for verdsettelse av næringseiendom slår ut i ulike deler av landet.
Studentene Kristian Jevanord og Kristoffer Sveum gjorde i sin oppgave våren 2018 caseanalyser av data de har fått fra eiendomsselskaper i byene Oslo, Bergen og Trondheim.
Studentene Christine Dahl og Anniken Fougner fulgte våren 2019 opp med å sammenligne markedsverdi og ligningsverdi for et stort utvalg omsatte eiendomsselskaper over hele landet.
Analysene viser tydelig at det ikke lenger er vesentlig mer gunstig å investere i eiendom sammenlignet med for eksempel industri.
