– Ved at kapitalinnskyterne forplikter seg i forkant av et prosjekt, kan gründere få vite på forhånd om prosjektet vil bli vellykket. Risikoen overføres fra gründeren til kapitalinnskyteren, ettersom gründeren kan la være å gå videre med prosjektet hvis hun ikke får nok støtte, påpeker forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Folkefinansiering har kommet for å bli
Men forsker advarer likevel mot å låne bort penger til enkelte prosjekter. – Om du har litt penger til overs som du ønsker å spille med, så er det greit. Men det er definitivt ikke noe du bør sette privatøkonomien din på spill for.
– Folkefinansiering er én av suksesshistoriene til den nye økonomien. På samme måte som vi bruker Finn.no til å kjøpe biler eller hus, kan vi bruke andre plattformer til å skaffe penger, sier forsker Carsten Bienz ved Norges Handelshøyskole.
Det er i dag lettere og billigere for investorer å finne aktuell informasjon om nye prosjekter. Da blir det plutselig mulig å finne kapitalinnskytere til prosjekter som tidligere ikke ville ha vært i stand til å få finansiering.
– Ved at kapitalinnskyterne forplikter seg i forkant av et prosjekt, kan gründere eller kunstnere få vite på forhånd om prosjektet vil bli vellykket. Risikoen overføres fra gründeren til kapitalinnskyteren, ettersom gründeren kan la være å gå videre med prosjektet hvis hun ikke får nok støtte, sier Bienz.
Bienz forsker på finansiering av oppstartsbedrifter, og her har folkefinansiering dukket opp som et nytt fenomen.
Ekstreme tilfeller
På 90-tallet ble Wing Commander et av verdens mest populære dataspill. Mannen som skapte spillet den gangen, Chris Roberts, har nå fått inn hele 183 millioner dollar som skal finansiere en ny versjon av det populære spillet, kalt Star Citizen.
– Det gjorde han rett og slett ved å etablere et nettsted og kunngjøre at han ville utvikle et nytt spill. David Braben, skaperen av Elite, gjorde det samme og har sluppet en ny versjon av spillet der hele spillutviklingen er finansiert av fans, sier Bienz.
Historiene til Chris Roberts og Star Citizen eller David Braben og Elite er kanskje ekstreme, men på nettsteder som Kickstarter finnes det mange prosjekter som ber om finansiering. Internett gjør det mulig for gründere å nå direkte frem til personer som er interessert i prosjektet deres, uten å gå via banker eller andre mellommenn.
Skeptisk til noen av prosjektene
En rask titt innom nettsteder som Kickstarter viser at en betydelig mengde prosjekter ikke nødvendigvis er tekniske av karakter, som for eksempel dataspill eller nye dingser, men inkluderer designerprodukter eller til og med dokumentarfilmer. Andre brukes til å samle inn penger til personlig bruk og blander ideen med folkefinansiering og veldedighet.
Den siste tiden har det i tillegg dukket opp flere plattformer for folkefinansiering der enkeltpersoner kan bidra med lån eller penger som gir deg aksjer i selskapene.
Bienz er mer skeptisk til disse prosjektene.
– Problemet er at folk som går inn med penger i disse prosjektene, har lite informasjon. Vi vet ikke om de som står bak prosjektene er idealister som ikke vil ha kontakt med banker, eller om det er selskaper som er blitt avvist av bankene. De tradisjonelle bankene har ofte mye bedre oversikt over hvordan det går med lånet og kan også bedre følge opp låntakerne, sier Bienz.
Han ber folk være svært forsiktig med å gå inn i slike prosjekter.
– Om du har litt penger til overs som du ønsker å spille med, så er det greit. Men det er definitivt ikke noe du bør sette privatøkonomien din på spill for. Problemet er også at media er flinke til å fortelle om suksesshistoriene til alle som har tjent på dette. Vi hører sjeldnere om alle som har tapt store penger på det, sier Bienz.
Tar av i Norge
De fleste plattformene for folkefinansiering har base i USA, men i takt med økt medieoppmerksomhet om fenomenet har det kommet stadig flere plattformer også i Norge. Storbanken DnB er blant selskapene som nå har kastet seg på bølgen med en plattform der både gründere og veldedige organisasjoner kan be om penger.
– Folkefinansiering til utvikling av produkter og gjennom donasjoner til veldedige tiltak er jeg ganske sikker på er kommet for å bli. Det er en effektiv måte å organisere ting på. De fleste av disse donasjonene er bidrag på noen hundrelapper. Dette er en form for risikostyring ettersom risikoen fordeles på mange deltakere, som alle bare har litt å tape, sier Bienz.
Akkurat som blogger og YouTube har brutt monopolet til aviser og TV-stasjoner, håper folkefinansieringen å bidra til å bryte ned bankenes monopol ved at mellommenn fjernes, ifølge Bienz.
– Tradisjonelt har banker og andre finansfolk utført rollen som portvakter når det gjelder å avgjøre hvilke prosjekter eller bedrifter som skal få finansiering. Det er lite sannsynlig at bankene plutselig vil bli erstattet av folkefinansiering, men det er et interessant tilskudd på finansieringsarenaen, sier Bienz.
