Ustabilt i Trondheim havn

Stabiliteten på Brattøra og langs Nidelvdeltaet i Trondheim kan være påvirket av hittil ukjente leirelag gjemt i sedimentene. Leirmassene stammer etter alt å dømme fra store kvikkleireskred på land, som er ført ut med Nidelva og avsatt i havneområdet.  

Publisert

Forskere har avdekket opp til fem meter tykke soner med slik leire, som kan opptre som glideplan for framtidige undersjøiske skred.

Her ser vi hvor de undersjøiske skredene utenfor Trondheim havn har gått de siste 120 årene. Et grunt skred utenfor moloen ved turistskipkaia er ikke datert. (3D-illustrasjon: Jean-Sebastien L’Heureux/John Dehls)
Her ser vi hvor de undersjøiske skredene utenfor Trondheim havn har gått de siste 120 årene. Et grunt skred utenfor moloen ved turistskipkaia er ikke datert. (3D-illustrasjon: Jean-Sebastien L’Heureux/John Dehls)

- Ved videre utbygging av området bør det tas hensyn til den nye kunnskapen om grunnforholdene. Grundige ingeniørgeologiske og geotekniske undersøkelser vil gi en fortsatt god og trygg utvikling av havneområdet, sier forsker Jean Sebastien L’Heureux ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Godt kartlagt

Bunnforholdene langs fjorden utenfor Trondheim er blitt godt kartlagt de siste tre årene, først og fremst gjennom doktorgradsarbeidet til L’Heureux.

Her er det gjort omfattende seismiske målinger, gjennomført detaljert kartlegging ved hjelp av sonarer og foretatt grundige undersøkelser av kjerneprøver fra havbunnen. 

- Trondheim havn er nå en av de best undersøkte havnene i verden. De nye undersøkelsene gir oss et godt bilde av løsmassenes sammensetning fra land til sjø, forteller seniorforsker Oddvar Longva ved NGU, som har deltatt i kartleggingen.

Brattøra er Trondheims-regionens viktigste knutepunkt for godshåndtering med båt, bil og jernbane, og er delvis bygget på deltaet fra Nidelva, som renner gjennom byen.

Bydelen er bygd opp av fyllmasser plassert på sjøbunn.

Fortsatt er deler av Brattøra preget av setninger fordi både sjøbunnen og fyllmassene trenger tid til å pakke seg sammen.

Tre skred i sjøen

Det har gått tre undersjøiske skred i fjorden utenfor Trondheim de siste 150 årene, ett i bydelen Ila, ett på Brattøra og ett utenfor Ladehammeren, det siste så sent som i 1990.

Her har forskerne vist at de nylig påviste leirlagene fungerte som et glideplan for løsmassene da de raste ut fra strandsonen og tok med seg deler av Ormen Langes veg.

Skissen viser at undersjøiske skred spiser seg bakover i terrenget og gjerne sklir på glideplan av bløte leirlag. De historiske skredene viser at utviklingen stanser opp når skredet kommer inn mot faste masser av grus og sand på land. (Illustrasjon: Jean-Sebastien L’Heureux)
Skissen viser at undersjøiske skred spiser seg bakover i terrenget og gjerne sklir på glideplan av bløte leirlag. De historiske skredene viser at utviklingen stanser opp når skredet kommer inn mot faste masser av grus og sand på land. (Illustrasjon: Jean-Sebastien L’Heureux)

L’Heureux kartlegging viser at det også har gått et lite skred utenfor moloen ved Pirbadet og turistskipkaia, trolig en gang i løpet av de siste ti årene.

Undersjøiske skred kan utløses både av naturlige og menneskeskapte prosesser, som erosjon, jordskjelv, sprenginger og utfyllinger, ofte i kombinasjon med stor nedbørsaktivitet og lavt tidevann.

Sett i sammenheng

Jean-Sebastien L'Heureux har gjennomført et omfattende doktorgradsarbeid på Trondheim havn. (Foto: Gudmund Løvø)
Jean-Sebastien L'Heureux har gjennomført et omfattende doktorgradsarbeid på Trondheim havn. (Foto: Gudmund Løvø)

Longva og L’Heureux fastslår at doktorgradsarbeidet bidrar til å se geologiske sammenhenger over større områder. 

- For utbyggerne innebærer kartleggingen ny og viktig kunnskap. Slik blir det lettere å foreta riktige og detaljerte undersøkelser. Dermed bygger man også tryggere, sier de to.

Den videre utviklingen av Brattøra omfatter blant annet planer om et kongresshotell. I dag er Nordre avlastningsveg under bygging gjennom området:

- Statens vegvesen har visst at dette har vært et krevende område og har gjort omfattende tiltak, som også gir trygghet for det som L’Heureux’ doktorgradsarbeid gir bedre kunnskap om, sier fungerende distriktssjef Ivar Nervik. 

-  For utbyggingsprosjektet E6 Trondheim-Stjørdal ligger anleggsområdet så langt inne på land, at rasfare i forbindelse med det som er omtalt i avhandlingen, er veldig lite sannsynlig, fastslår Nervik.

Bakgrunn:

Forskningsarbeidet ved NGU og NTNU er finansiert av blant annet StatoilHydro og har pågått i regi av International Centre for Geohazards (IGC), et av Norges forskningsråds sentre for fremragende forskning.

Den tyske geofysiske forskningsinstitusjonen LIAG har bidratt med seismiske undersøkelser på Brattøra.

Jean Sebastien L’Heureux’ doktorgradsarbeid er delvis finansiert av Statens vegvesen og Trondheim Havn. Også Trondheim kommune har fulgt kartleggingsarbeidet nøye.

Nå ønsker forskerne å fortsette arbeidet, blant annet med å undersøke en dyp kjerneprøve fra fjorden ved Munkholmen og kanskje på land, og samtidig foreta kontinuerlige, undersjøiske poretrykksmålinger.

I samråd med Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som fra 2009 har nasjonalt ansvar for arbeidet med skredforebygging, arbeider NGU også med å videreutvikle metodikk for å kartlegge områder hvor det er behov for ekstra aktsomhet ved utbygging.