Havner er best tjent med at havnemyndighetene legger til rette for et yrende liv blant de forretningsmessige aktørene, mens de selv holder seg i bakgrunnen, ifølge norsk studie.
Havneforsker Carl Johan Hatteland har studert livet på havnen i Ålesund.
Det er gjerne livlig aktivitet i havneområder. Svært mange ulike typer virksomheter tjener gode penger på å drive næringsvirksomhet i tilknytning til havnen.
Varer i alle fasonger kommer i land, og skal transporteres videre. Andre varer kommer til havnen, og skal fraktes til havner i inn- og utland.
Det skaper stort behov for transport og logistikk. For havner er det en kjerneoppgave å skape en størst mulig bredde og variasjon i logistikkløsninger.
Havnen tar i mot og sender av gårde cruisebåter og passasjerer. Rundt dette etableres det butikker og serveringssteder.
Hvilken rolle skal havnemyndighetene spille i dette sinnrike nettverket av næringslivsaktører? Skal havnemyndighetene være en aktør i det industrielle nettverket i havnen?
Feltstudier av fire havner
Forsker Carl Johan Hatteland har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en feltstudie i tre norske havner, Ålesund, Karmsund og Grenland. I tillegg har han utforsket havnen i Gøteborg.
Hatteland viser at havene kan beskrives i forhold til tre hoveddimensjoner:
Den administrative rollen
Den politiske rollen
Den kommersielle rollen
Alle dimensjonene finnes i de undersøkte havnene. De tre norske havnene vektlegger én av de tre dimensjonene i sin virksomhet.
På havnen i Gøteborg opptrer de administrative, politiske og kommersielle dimensjonene sammen i et simultant og komplekst samspill.
Legge til rette for business
Gøteborg havn.
Det beste for havnen er at havnemyndighetene opptrer som en ”landlord” som er med på skape mest mulig bruk av havnen.
Havnen skal legge til rette for konkurranse og lønnsomhet uten selv å være en industriell aktør i nettverket, mener havneforskeren.
Havnemyndighetene kan godt være med på å hjelpe i gang med nye prosjekter for så å trekke seg ut. Normalt vil så næringslivsaktører følge opp investeringene for å få lønnsomhet.
Hvis havnemyndighetene tar en for aktiv kommersiell rolle, risikerer den å opptre diskriminerende i forhold til enkelte næringsdrivende.
Det kan også virke hemmende for nyskaping og initiativ som oppstår i samspillet (interaksjonen) mellom de mange som driver forretninger mot havnen, fremholder Hatteland.
Annonse
Unntakstilstanden
Det forekommer at havnemyndighetene må gjennomføre omfattende strategiske endringer som krevere svært store investeringer.
Da må havnemyndighetene kunne gå aktivt inn,og sikre at havnen brukes på en slik måte at det forsvarer investeringene.
Carl Johan Hatteland er ekspert på havner.
– I slike tilfeller vil havnemyndighetene også kunne endre sammensetningen av aktører i havnen. De kan også endre de forretningsmessige betingelsene for å sikre økt bruk og nødvendig lønnsomhet, sier Carl Johan Hatteland.
Siden havnen ikke normalt deltar blant de industrielle aktørene, vil det være krevende å få tilgang til den kunnskap som skal til for å fatte gode beslutninger for havnen som helhet.
Havnemyndighetene må også opptre på en ryddig måte for å sikre at ingen av interessentene blir diskriminert i endringsprosessene.
