En notis fra Norges forskningsråd - les mer.

Filosof og teolog Marius Timmann Mjaaland mener hjerneforskningen burde vært mer åpen og ydmyk overfor de store spørsmålene i livet.
Filosof og teolog Marius Timmann Mjaaland mener hjerneforskningen burde vært mer åpen og ydmyk overfor de store spørsmålene i livet.

Kan forskere finne tro i hjernen?

– Hjerneforskningen er som et fiskegarn. Den fanger bare opp det forskerne leter etter. Og den går glipp av det aller vesentligste, mener forsker.

Marius Timmann Mjaaland er filosof og teolog. Han mener hjerneforskningen burde vært mer åpen og ydmyk overfor de store spørsmålene i livet.

– Forskerne innen dette feltet har en enorm tro på at de kan forstå virkeligheten, men jeg tror de bare forstår en bitte liten del av den. Vår bevissthet er for eksempel fortsatt en gåte for de som studerer hjernen, sier han.

Hva med store spørsmål?

Begreper som nevrobiologi og religiøs tro er sjelden nevnt i samme setning. Men i Snertingdal under Forskningsdagene 23. september vil de bli det.

Da vil Mjaaland, som er involvert i en tverrfaglig satsing innen livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, holde et foredrag om hvordan hjernen oppfatter tid og rom gjennom nevronene. Dette er et spørsmål som de norske hjerneforskerne Moser og Moser har gitt betydelige bidrag til.

Forskningsdagene 2020

Denne notisen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.

Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no

Mjaaland mener at hjerneforskningen har gitt oss en helt ny forståelse av hvordan vi oppfatter verden, og derfor representerer en viktig utfordring for tradisjonell filosofi og teologi. Men han vil også stille noen kritiske spørsmål ved betydningen av hjerneforskningen og hva den egentlig har å bidra med i å forstå de store spørsmålene.

– Jeg tror det er en god del økonomiske og ideologiske krefter som styrer denne forskningen. Derfor blir den for eksempel styrt i retning av medisinering av psykiske lidelser. Det er interessant, men noe vesentlig mangler, mener han.

Boman-seminaret

Foredraget blir holdt under Boman-seminaret i Snertingdal den 23. august.

Få steder passer det vel bedre å snakke om religiøs bevissthet som i den gamle prestegården utenfor Gjøvik, kalt Præstgar'n.

Den vakre gården ble impulsivt kjøpt av NRK-profilen Hans Olav Brenner og tidligere direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, for et par år siden. Begge har sine røtter i Snertingdal. De har pusset den opp og gjort den om til et lokalt kulturhus.

Prestegårdens mest berømte beboer er teologen Thorleif Boman. Han var prest og teologisk forsker og ble internasjonalt kjent for sitt vitenskapelige arbeid om forholdet mellom hebraisk og gresk tenkning. Seminaret som skal arrangeres på prestegården under Forskningsdagene har derfor fått navn etter ham.

Lekmannsbevegelsen individualiserte troen

Idehistorikeren og forlagsredaktøren Trygve Riiser Gundersen vil også ha et foredrag under seminaret. Han er en av Norges fremste eksperter på den norske lekpredikanten Hans Nielsen Hauge.

– Under Hauge blir den religiøse bevissthet individualisert på nye måter. Dette vil være Gundersens innfallsvinkel i foredraget, sier Anders Aschim. Han er professor ved Høgskolen i Innlandet og en av arrangørene av seminaret.

I tillegg vil huseieren Hans Olav Brenner holde et innlegg med et lokalhistorisk utgangspunkt.

Aschim forteller at det særlig har vært lokale kirkefolk og skolefolk som har deltatt på seminaret tidligere år, men alle som er interessert i disse temaene er velkommen. De som ikke har mulighet til å komme til Snertingdal vil ha mulighet for å strømme seminaret.

Les mer om arrangementet på forskningsdagene.no

Powered by Labrador CMS